Borgarting lagmannsrett kjemper mot halvannet års saksbehandlingstid

I dag inviterte Borgarting lagmannsrett til pressefrokost for å gi en statusoppdatering og snakke om veien videre. Det var et kvinnesterkt lag som førte ordet, nemlig førstelagmann Marianne Vollan, direktør Mari Fjærtoft Trondsen, lagmann Tonje Vang, lagmann Mette Jenssen og rådgiver Annicken S. Michaelsen.

Vollan åpnet møte og presenterte en del nøkkelinformasjon for 2017. Blant annet pekte hun på den lange saksbehandlingstiden som et problem.

- Det er ikke bare politikerne som er opptatt av dette, det er vi også. En viktig del av rettssikkerheten er å få saken sin trygt, godt og forsvarlig behandlet. En annen viktig del er at det skal skje innen forsvarlig tid. Da tenker jeg både på de private partene og store konsernene i sivile saker, så vel som alle de involverte i straffesaker og samfunnet som helhet. Det er en stor utfordring hvis det tar for lang tid, sa den ferske førstelagdommeren som i august kom tilbake til Borgarting etter nesten ti år i kriminalomsorgen.

Berammer nå for 2020

Borgarting lagmannsrett er den desidert største ankedomstolen i landet og behandlet nesten fire tusen saker i fjor. Gjennom det siste året har behandlingstiden holdt seg på et og et halvt år.

- Vi er nå de hodene vi er og sakene skal undergis en forsvarlig behandling, så vi har trengt ressurser, sa Vollan.

Sommeren 2016 brukte Borgarting sju måneder på sivile saker.

- November i fjor var behandlingstiden oppe i halvannet år og det er omtrent der vi er nå. I desember berammer vi saker for våren 2020. Straffesaker vil bli prioritert å komme før, men uprioriterte straffesaker berammes nå i august 2019. Det er utfordringsbildet, men heldigvis er det lys i tunnelen, fortsatte hun.

Etablerer en utrederenhet

Vollan la ikke skjul på sin frustrasjon over regjeringens såkalte ABE-reform. Likevel brukte hun god tid på å fortelle om det hun betegnet som et glimt av "lys i tunnelen".

- Den generelle utfordringen er regjeringens såkalte ABE-reform. Det som er veldig positivt for inneværende år, er at vi i revidert statsbudsjett fikk friske midler til å etablere en utrederenhet.

Totalt fikk Borgarting lagmannsrett åtte millioner kroner til å få enheten på plass. Vollan forklarte at målet er at den skal frigjøre dommerkapasitet til annet dommerarbeid.

- Enheten skal bestå av jurister og saksbehandlere som i første omgang skal behandle kjennelser og beslutninger i sivile saker, samt ankesiling i straffesaker. Med den frigjorte dommerkapasiteten kan vi da håndtere flere saker. Det er veldig bra. Vi har tilsatt noen allerede og de fleste kommer nå på nyåret. Det er en av grunnene til at vi tror vi går mot bedre tider.

- Vi fikk også fire nye dommerhjemler. Vi trenger med dommerkraft og det er vi glade for, fortsatte hun.

Får beholde gevinsten av digitale domstoler

Vollan benyttet anledningen til å peke på et par andre godbiter fra budsjettet.

- Vi har et stort prosjekt som heter digitale domstoler, som både er kjempespennende og utfordrende. Der ligger det en del beregninger av gevinster fra å jobbe mer effektivt og de gevinstene får domstolen lov til å beholde. Det er bra at vi satser på digitale domstoler. Det er jo framtiden. Det blir papirløse rettssaler og ankeforhandlinger.

Nå som juryordningen blir en saga blott, blir den nye meddomsrettløsningen også et rimeligere alternativ, sa Vollan før hun delte et etterlengtet hjertesukk om ABE-reformen.

- Det som ikke er så positivt er ABE-kuttene. Selv om akkurat Borgarting har nytt godt av tilskuddene dette året, vil jeg bare heve røsten generelt for at jeg synes det er veldig krevende at domstolen, som ikke er en del av forvaltningen, men som faktisk er en viktig del av maktfordelingsprinsippet, blir trukket ned på den måten der. Når vi skal fylle rollen vår, både for det rettssøkende publikum, men også samfunnsrollen som en uavhengig pilar i maktfordelingsprinsippet, så er det utfordrende.

Borgarting trenger gode hoder som kan utføre dommerskjønnet på en god måte og vi trenger steder å være. Det er så enkelt som det, slo Vollan fast.

- Hvis man da år etter år blir utvannet, får man hvert fall ikke en raskere saksbehandlingstid. Selv om vi ikke er Ungarn, Polen eller Tyrkia er det viktig at et land som Norge står opp for domstolen. Det måtte jeg bare få sagt.

Færre saker letter trykket

Hjertesukk til tross, la ikke Vollan skjul på at også Borgarting må ta grep for å gjøre ting annerledes.

- Her har jeg lyst til å nevne at vi har hatt en intern arbeidsgruppe som har sett på hvordan vi kan effektivisere ankeforhandlinger. Et viktig tiltak er å få frigitt mer tid til saksforberedelse, slik at man kan gå inn å skjære til saken og avgrense tidsbruk. Det er et paradoks at at en vanlig sivil sak tar litt lenger tid i ankeinstans enn i førsteinstans. Det er ikke umiddelbart lett å forstå hvorfor og det er noe vi vil gjøre noe med.

Vollan sa avslutningsvis at de nå også får litt drahjelp av de nå får færre saker, både sivile- og straffesaker.

- Vi må vente litt for å se om dette blir en varig trend, det går ofte opp og ned, men slik er hvert fall bildet nå.