Retten fikk ikke med seg at sakskostnadsoppgaven ble sendt inn – avslo kravet

Ringerike, Asker og Bærum tingrett avsa i januar dom i sak mellom et sameie og en sameier. Saken gjaldt tvist om dekning av felleskostnader.

Resultatet innebar at sameiet vant saken, men sakskostnader ble ikke tilkjent. Begrunnelsen for dette ble gitt på følgende måte:

«Sameiets prosessfullmektig innga ikke kostnadsoppgave ved rettsmøtets avslutning, men oppga at kravet utgjør 20 prosent av sakens tvistesum med tillegg av rettsgebyret. Retten satte frist ut rettsdagen for å supplere med skriftlig oppgave. Noen slik oppgave er ikke mottatt. Sakskostnader kan da ikke tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 sjette ledd.»

Sameiet anket domsslutningen. Nå har Borgarting lagmannsrett tilkjent saksomkostninger (25-049454ASK-BORG/04).

- Fikk det ikke med seg

For lagmannsretten anførte prosessfullmektigen til sameiet at det mot slutten av rettsmøtet, rundt klokken 14.00, ble opplyste av ankende parts prosessfullmektig at partene ville kreve sakskostnader med salær tilsvarende tjue prosent av tvistesummen. 

Det ble videre avtalt med retten at sakskostnadsoppgaven skulle lastes opp i Aktørportalen når møtet var avsluttet, innen rettsdagen, og det ble også inntatt i dommen at retten satte frist ut rettsdagen for å supplere med skriftlig oppgave.

Videre viste prosessfullmektigen til at oppgaven ble innlevert i Aktørportalen klokken 14.41. Det måtte derfor «bero på en inkurie at retten ikke har fått med seg at oppgaven ble innlevert som avtalt.». 

Prosessfullmektigens anførsler ble bekreftet i tingrettens oversendelsesbrev: «Sakskostnadsoppgaven ble innsendt, men ved en inkurie fikk tingrettsdommeren ikke dette opplyst».

Uriktig hjemmel for utsettelse i sin helhet

Borgarting tok utgangspunkt i tvisteloven § 20-5 tredje ledd annet punktum, som angir at i saker som avgjøres etter muntlig forhandling, skal inngis oppgave over sakskostnadene ved rettsmøtets avslutning. Etter § 20-5 tredje ledd tredje punktum kan oppgaven suppleres innen en frist retten fastsetter dersom størrelsen på noen av postene ikke er kjent.

Tingretten hadde i saken ment å gi utsatt frist i medhold av § 20-5 tredje ledd tredje punktum. Men denne bestemmelsen kan ikke benyttes som hjemmel for å utsette fristen for å inngi sakskostnadsoppgaven i sin helhet, ifølge lagmannsretten, under henvisning til Rt. 2009 s. 1522 avsnitt 15. 

I saken fra 2009 hadde tingretten tillatt en part å inngi hele sakskostnadsoppgaven etter rettsmøtets avslutning, og lagmannsretten kom til at det var adgang til å tilkjenne sakskostnader i et slikt tilfelle. Høyesteretts ankeutvalg uttalte om dette: 

«Lagmannsretten er likevel kommet til at det ikke vil være i strid med tvisteloven § 20-5 sjette ledd å tilkjenne sakskostnader i dette tilfellet. Ankeutvalget viser i denne forbindelse til at den foreliggende sak gjelder et tilfelle hvor tingretten ga tillatelse til en kortere utsettelse med innlevering av kostnadsoppgaven, og hvor motpartens prosessfullmektig – som var til stede da utsettelsen ble gitt – ikke hadde bemerkninger. Utvalget tilføyer at det som i forarbeidene er uttalt om domstolenes veiledningsplikt i slike saker, må få betydning for tolkingen av bestemmelsen. Utvalget bemerker i den forbindelse at det som utgangspunkt må anses som en mer alvorlig feil å gi en uhjemlet fristutsettelse enn mangelfull veiledning. Som fremhevet av lagmannsretten ville nemlig alternativet ha vært ‘å vurdere en kortere pause i rettsmøtet for at sakskostnadsoppgave over de da kjente poster kunne bli utarbeidet’. På denne bakgrunn kan ankeutvalget ikke se at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig tolking av tvisteloven § 20-5 sjette ledd.».

Saksforholdet i saken her var sammenlignbart med saken i Rt. 2009 s. 1522, ifølge Borgarting:

«Tingretten ga adgang til en kortvarig utsettelse av fristen for å innlevere sakskostnadsoppgave, og oppgaven ble inngitt innen fristen. Omfanget av kostnadene var det opplyst om i rettsmøtet, og ankemotparten hadde ikke merknader til sakskostnadenes omfang. I et slikt tilfelle er det ikke til hinder for å tilkjenne sakskostnader, at oppgaven er inngitt etter rettsmøtet. Det var følgelig feil at tingretten ikke tilkjente ankende part sakskostnader. At feilen formodentlig skyldes at tingretten ved en inkurie ikke ble oppmerksom på at sakskostnadsoppgave var inngitt, er uten betydning i denne forbindelse.».

Fikk tilkjent 66.000 kroner

Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd hadde ankende part derfor krav på dekning av sine sakskostnader. Lagmannsretten fant saken tilstrekkelig opplyst til at den kunne treffe ny sakskostnadsavgjørelse, og anken førte frem. 

Samlede sakskostnader ble fastsatt til 66.123 kroner.