– Vi tror på en modell der partnerne er økonomisk likestilte

Tidlig i mars sprakk nyheten om at Ida Gjessing og fem partnere trer ut av advokatfirmaet Grette for å starte nisjeadvokatfirmaet GjessingReimers. Firmaet skal spesialisere seg på immaterialrett – et felt som ikke lenger er en del av advokatfirmaet Grettes strategi for fremtiden.

Grette lå for øvrig i fjor på 18.plass på Finansavisens liste over landets største advokatfirmaer, med en omsetning på om lag 205 millioner kroner.

Ida Gjessing høster stor anerkjennelse for sitt arbeid. I februar ble hun knepent slått av BAHR-advokat Are Stenvik på Finansavisens kåring over landets beste forretningsadvokater innen kategorien immaterialrett og media. Gjessing fikk bare ett poeng mindre enn Stenvik, og kategorien var den jevneste av alle 26 kategorier i kåringen.

Ellers arbeider hun med en lovkommentar til forskningsetikkloven, som vil komme ut på Universitetsforlaget mot slutten av året.

Husker du feiden mellom chipsprodusentene Kims og Maarud om bruken av ordet potetgull? Det var Ida Gjessing og kollega Yngve Øyehaug Opsvik som i 2016 vant saken på vegne av Kims. Borgarting lagmannsrett slo fast at potetgull ikke er et varemerke, men en «alminnelig betegnelse på potetskiver stekt i olje».

Hvorfor slutter du og fem kolleger i Grette?

– Vi går ut av Grette for å starte et IP-advokatfirma med spisskompetanse rettet mot innovasjonsmiljøene innenfor biovitenskap, oppdrettsnæringen, matvarebransjen, energi, merkevarebedrifter, større IT-selskaper og rettighetshavere. For å lykkes, må vi være rigget med en arbeidsstokk som har betydelig erfaring og kompetanse innenfor disse feltene. Målet er å skape en strålende advokatboutique med IP og teknologi i alle hyllene! Vi har kapasitet til å gi yngre ansatte ansvar under kompetent veiledning. En stor brutto omsetning med svært mange junioransatte passer ikke for vår virksomhet.

(Red.anmerk: IP = Intellectual property)

Hvilke mål har dere?
– Vi ønsker å fylle rollen som det mest spesialiserte advokatfirmaet innen immaterialrett og teknologi. Vi vil rendyrke vår faglige profil og konsentrere oss om det vi er best på – immaterialrett, teknologi og tvisteløsning, og også regulatorisk og strategisk rådgivning innen disse områdene. Vi tror også på en modell der alle partnerne er likestilte økonomisk, slik at oppdrag og team kan settes opp til beste for saken og klienten.

På hvilken måte vil dere skille dere ut, sammenlignet med andre forretningsadvokatfirmaer?
– Vi har et skikkelig godt selling point; vi skal bare gjøre det vi er best på, og ingenting av det vi bare kan gjennomsnittlig godt. Vi er et nisjefirma som alltid skal stå inne for at klienten får meget god hjelp til å løse sine saker innenfor de områdene der vi har spisskompetanse. For alle andre oppdrag vil vi henvise til andre advokatfirmaer som kan andre rettsfelt bedre enn oss.

Kommer du til å jobbe mer eller mindre i år enn i fjor, tror du?
– Arbeidsmengden før og etter GjessingReimers kommer til å bli ganske lik. Det ser ut til at de fleste klientene følger oss, og nå er vi jo supermotiverte alle sammen. Akkurat for mitt vedkommende blir det nok litt mindre jobbing fra nå og over sommeren, fordi jeg går på en cellegiftkur som skal gjøre meg helt frisk fra brystkreft. Foreløpig ingen vesentlige bivirkninger, men det er nok realistisk at jeg må ta det litt rolig og heller gå turer i skogen for å komme meg til hektene for skikkelig innsats utover høsten. Det er rørende hvordan mine medpartnere og gode klienter støtter meg i nettopp dette. Og fortiden innhenter meg, fordi jeg har jobbet som advokat med forsknings- og utviklingsavtaler og patentsaker om flere av de legemidlene jeg nå får anvende.

Hva er den største saken du har jobbet med de siste par årene?
– Jeg har jobbet med mange spennende saker. Flere store saker har vært omtalt i media, slik som Jarlsberg/Kongsgård saken for TINE, potetgullsaken for Orkla, og saken i Høyesterett om lilla farge som ble anført som et innarbeidet varemerke for GlaxoSmithKline.

– Men den største saken jeg har arbeidet med, men som ikke har vært like mye omtalt, er en sak om en norskutviklet fiskevaksine som vi vant for fiskehelseselskapet Pharmaq. I saken ble et supplerende beskyttelsessertifikat, som var gitt på bakgrunn av motpartens patent og markedsføringstillatelse, kjent ugyldig. Dette fordi produktdefinisjonen var for bred, og omfattet også Pharmaqs vaksine, som lagmannsretten mente var betydelig mer effektiv.

– Saken åpnet opp et marked på over to hundre millioner kroner i året for en viktig fiskevaksine til oppdrettsnæringen. Det var en seier av vesentlig betydning for klienten, og slik jeg ser det; for oppdrettsnæringen og fiskevelferden.

Tok du noen spesielle grep i saken som andre advokater kan ha nytte av å høre om?
– Jeg var så heldig å få jobbe i team sammen med advokatene Gunnar Meyer og Lars Erik Steinkjer i Wikborg Rein. Det er jo ikke så vanlig at klienten setter sammen team med personer de ønsker fra ulike advokatfirmaer, men det fungerte veldig godt, og jeg lærte en masse. Så et godt råd er kanskje å være åpen og ydmyk overfor andres kompetanse, og å vokse på det.

Hva fikk deg til å velge immaterialrett som spesialområde?
– Jeg kom inn i dette egentlig fra opphavsrettssiden med en interesse for kunst og kultur, og var veldig inspirert av forelesningene til professor Birger Stuevold Lassen. Hos kommuneadvokaten i Oslo jobbet jeg med opphavsrett særlig knyttet til samlingene fra Vigeland og Munch. I et trainee-opphold ved EU-domstolen i 1994, før Norge sa nei til medlemskap, lærte jeg mye varemerkerett. Så ble jeg internadvokat i Nycomed (nå GE Healthcare), og ble veldig tent på å arbeide med de industrielle rettighetene som bringer innovasjonen fremover. Fra 1999 og til nå har jeg vært forretningsadvokat innenfor hele immaterialrettsspekteret – og synes det er veldig gøy.

Kan du dele noen råd med yngre advokater som er på starten av sin karriere?
– Tenk mer på gode prestasjoner, synlighet og kreative løsninger for klientene enn timer på blokka. Da kommer oppdragene og tilliten av seg selv.

Debatten om mangelen på kvinnelige partnere har pågått i mange år allerede. Hvorfor tar det så lang tid å få flere kvinnelige partnere, tror du?
– Det kan ikke forklares med annet enn konservatisme og kortsiktig tanke for bunnlinje. Jeg skjønner det egentlig ikke. Jeg er veldig imponert over alle de flinke yngre kvinnelige advokatene, både hos Grette og hos konkurrenter. Moderne advokatfirmaer vil forstå at klienten først og fremst verdsetter dedikert og faglig pålitelig bistand.

Hva liker du best å gjøre når du har fri?
– Å være sammen med familien, helt klart. Ellers liker jeg godt å lære nye ting, og har dratt i gang besifringsspill på piano som en Alzheimer-forebyggende virksomhet!

Hvilke TV-serier følger du med på?
– Symesterskapet! Jeg turte å si det. Etter ungdomsskolen søkte jeg sømlinja på Sogn, og drømte om en karriere som kostymemaker i teatrene. Men mor satte foten ned. Livet mitt ville nok sett ganske annerledes ut. Og jeg ville ikke fått gleden av å bli intervjuet i Advokatbladet! Men i grunnen ser jeg knapt på TV, det er lavt prioritert i et tidsskjema med tre barn og krevende jobb.

Hvor aktiv er du i sosiale medier?
– Jeg er bare aktiv i lukkede vennegrupper og grupper som involverer barnas aktiviteter. Alt for redd for å stikke meg ut privat.