Innen tvisteløsning er det mange advokater som ennå har en vei å gå for å komme seg bort fra papirsamfunnet, ifølge Emanuel Feinberg. – Eksempelvis er det nok lettere for yngre advokater å gjøre gode og effektive rettskildesøk digitalt, tror han.
Foto: Robert Eik
Glittertind-partner: - Tror det blir vanskeligere å bli partner i fremtiden
En konsekvens av at partner-lønningene i de store firmaene er så høye, er at det vil bli vanskeligere å nå opp, mener Emanuel Feinberg.
Emanuel Feinberg rakk knapt å bikke tretti før han ble partner i Glittertind, og i dag er han et veletablert navn innen tvisteløsning. Særlig synlig ble han etter at han representerte Edward Snowden mot Norge i 2016, og under klimasøksmålet som advokat for Greenpeace og Natur og Ungdom som ble avgjort i Høyesterett like før jul. Sistnevnte ga også mersmak, og nå er neste karrieremål å få møterett for landets øverste domstol.
TEMA: Fremtidens advokatbransje
- Advokatloven ventes før sommeren, med flere forventede endringer for advokatbransjen, blant annet åpning av rettsrådsmonopolet.
- Nye advokat-kjeder og konsepter er på trappene.
- Spesialiseringen øker, og nye spesialist-utdanninger planlegges av BI og Universitetet i Stavanger.
- Blant de unge øker fokuset på bærekraft og menneskerettigheter.
- Pandemien kan gi familievennlige konsekvenser, som langt mindre reising og mindre kveldsjobbing - og flere kvinner til bransjen.
- Hva opptar advokater rundt om i landet nå? I arbeidet med denne artikkelserien har Advokatbladet snakket med unge advokater i de store byene, og med en rekke erfarne bransjefolk.
Feinberg mener den største utviklingen i advokatmarkedet skjedde for om lag tjue år siden, ti år før han selv startet karrieren i Schjødt.
– Da gikk man fra mange små kontorer til flere store. Jeg opplever at bransjen har blitt enda mer kommersiell. Og på samme tid som at firmaene har blitt stadig større, er det også mulig å se en slags motreaksjon på denne veksten, ved at flinke advokater vil være i mindre miljøer som er spesialiserte på enkelte ting. Her har nisjefirmaene en plass.
Ifølge han er Glittertind et godt eksempel på hvordan advokatbransjen peiler seg inn mot stadig mer spesialisering.
– Vi er spesialister innen tvisteløsning. Kanskje er det litt underkommunisert at det er et eget fag. Tvisteløsning og prosedyre, altså kompetanse med å løse tvister og gå i retten, er et spesialområde i seg selv. Jeg jobber knapt med rådgivning utenom tvister, sier han.
Tøffere partneropprykk
I årene som kommer tror Feinberg at utviklingen vil fortsette slik vi ser nå.
– Innenfor digitaliseringen har det skjedd mye. Da jeg startet hadde vi alle papirer i permer da vi skulle i retten. Nå er derimot alt på data. Det er uten unntak for min del. Denne utviklingen vil nok fortsette. Samtidig tror jeg vi vil se at en del støtteoppgaver, rådgivning og transaksjonsarbeid automatiseres lenge før tvisteløsningen gjør det, for eksempel, sier han.
Hvis det å bli partner betyr å gjøre karriere, tror Feinberg at det kan ha vært enklere før enn nå.
– Samtidig har oppsiden blitt større, og partnere i dag har en mer lønnsom virksomhet enn tidligere. Advokatene tjener mer enn før. Konsekvensene av at oppsiden blir større, er at det antageligvis vil være vanskeligere å nå opp.
Selv om det tradisjonelt har vært naturlig for en advokat å ta sikte på å ta del i verdiskapningen ved å bli partner, tror Feinberg at det har blitt mer akseptert å tenke annerledes.
– Det er nå større rom for spesialisering og mennesker med en spesialkompetanse, men som ikke nødvendigvis ønsker kravene som stilles til partnere. Derfor er det ikke slik at det ikke er mulig å gjøre karriere uten å bli partner. Samfunnet blir mer komplisert og rettsliggjort, noe som skaper en større plass til advokater. Dermed blir også rommet for å gjøre karriere større ved at det blir flere muligheter, mener han.
Kompetanse over penger
Selv har Feinberg to døtre på henholdsvis ett og fire år. Det er åpenbart at en god balanse mellom arbeid og fritid er viktig for han – men også for yngre advokater i 2021 for øvrig.
– I dag stiller yngre advokater mye sterkere krav til balanse. Da jeg startet, var Arbeidstilsynet veldig aktive. De skal ha honnør, for i den perioden skjedde det mye. Advokater begynte å få overtidsbetalt, noe de i praksis ikke hadde tidligere. Her er det et generasjonsskifte. Krav om overtidsbetaling, krav om balanse mellom jobb og fritid, krav om fødselspermisjon og liknende kom inn med full tyngde. Dette henger sammen, tror jeg.
Likevel har han inntrykk av at det fremdeles er et press mot mange, kanskje særlig mannlige advokater, om å ha lite fødselspermisjon.
– Det presset vet jeg er betydelig mindre nå enn for bare fem år siden, og jeg er sikker på at det vil fortsette å minke, sier han, som selv kom tilbake fra permisjon i starten av mars.
Vil jobbe med de flinke
I tillegg til krav om et innholdsrikt liv på utsiden av kontorets fire vegger, tror Feinberg at yngre advokater i dag er særlig opptatt av kompetanse når de skal velge arbeidsplass.
– Lønnsforskjellene mellom de store firmaene er veldig små, og alle tilstreber å være konkurransedyktige, så jeg tror ikke det er mange fullmektiger som velger arbeidsgiver basert på penger.
– Unge advokater ønsker å jobbe sammen med flinke folk. Samtidig tror jeg at effekten av at firmaene har blitt stadig større, gir aversjon for noen. At de opplever seg selv om en liten brikke i et stort maskineri. De firmaene som evner å få fullmektigene til å føle at de blir sett, har en viktig plass og samtidig rom for å utvikle seg, vil ha en konkurransefordel, mener han.
