LONDON/ TØNSBERG / OSLO: London City en glovarm sommerdag i 2016 synes å fortone seg nesten som en hvilken som helst annen arbeidsdag. I den travle hovedgaten Cheapside haster småsvette menn i dress og en og annen turist side om side. Solen skinner fra en bortimot skyfri himmel, og gradestokken viser både fire og fem grader varmere enn det de fleste vil mene er behagelig arbeidstemperatur.
Ved Wikborg Reins kontor er det muligens roligere enn vanlig, men like fullt ingen tradisjonell fellesferie-stemning. Birgitte Karlsen er blant dem som holder fortet. Mens kollega Ole Henrik Wille har ferie, jobber hun, og omvendt. Hun klager ikke på været. Sommeren hittil har bydd på ruskevær, på alle mulig måter.
– Det er ingen tvil om at Brexit har vært et svært viktig tema rent politisk - og noe alle her er interessert i. De fleste trodde nok ikke det skulle bli noe av, og det rådet en litt sjokkert stemning her i City den morgenen vi fikk vite resultatet, forteller Karlsen.
Roet seg ned
Siden 2011 har hun jobbet ved kontoret, først som senioradvokat, og siden 2013 som partner. Hverdagen hennes består hovedsakelig av internasjonale offshore-avtaler og tvister – som i liten grad vil bli preget av Brexit.
– I dagene etter Brexit-avstemningen snakket ikke folk på gaten her om noe annet. Nå har det roet seg litt. Vi har jo ikke noe valg, og må jo forholde oss til resultatet. Også må vi håpe på best mulig forhandlingsresultat som påvirker markedene i minst mulig grad, understreker Karlsen.
Hun understreker at usikkerheten er noe av det mest utfordrende med situasjonen.
– Alle er spent på hva dette egentlig vil innebære, og det kan jo egentlig ingen svare på i dag. På lang sikt kan det åpenbart få store konsekvenser for Storbritannia. Det er helt avhengig av hva slags resultat man forhandler seg frem til med EU, og hva slags frihandelsavtale det blir snakk om. Usikkerhet er jo noe av det transaksjonsmarkedet og investorene liker minst, så jeg vil tro at både på kortere og lengre sikt, vil det påvirke transaksjonsmarkedet på oppkjøp inn og ut av UK - fordi man ikke vet hva rammevilkårene vil være om to til tre år, sier Birgitte Karlsen.
Flest engelskmenn
Ved Wikborg Reins London-kontor arbeider det i dag atten advokater, hvorav åtte partnere, deriblant de to norske. Advokatene er delt i et transaksjonsteam og et tviste-team fokusert inn mot shipping og offshore, der tviste-teamet har flest ansatte.
– Ettersom mange av våre shipping- og offshoreklienter opererer i et internasjonalt marked, vil ikke Brexit være så avgjørende for dem, påpeker Karlsen.
Hun forteller om en stor miks av klienter som kontakter kontoret av ulike årsaker, med det til felles at de gjerne har en eller annen norsk link eller innfallsvinkel.
Karlsen trives godt ved kontoret.
– Det er gøy å jobbe tett med engelske advokater og bli bedre kjent med deres måte å jobbe på. Innenfor offshore er det også veldig mye engelsk rett som brukes. Jeg sitter tett med kolleger som kan faget godt. Å samarbeide med dem er en stor fordel, sier Karlsen.
Lars Eirik Gåseide Røsås er partner ved Thommesens London-kontor, som ligger like ved St. Paul’s-katedralen.
– Siden Brexit-avstemningen har stemningen vært ganske rar her i London. Brexit er noe alle vil snakke om, og er veldig opptatt av, bekrefter Røsås overfor Advokatbladet.
– Og selv om ingen helt vet hva de direkte følgene vil bli før man ser hvilken løsning Storbritannia og EU ender opp med, skjønner alle at det vil kunne få store konsekvenser på en eller annen måte.
Han forteller om flere samtaler med norske klienter om temaet.
– Mange trenger hjelp til å finne ut i hvilken grad de er avhengige av reguleringene som kan forsvinne i en ny avtale.
Det kan fortone seg som en mildt sagt utfordrende oppgave. Som han selv sier det:
– Det er foreløpig vanskelig å peke på konkrete konsekvenser for Norge når man ikke en gang har klarhet i konsekvensene for Storbritannia!
Stadige forsinkelser
– Ett av de store spørsmålene er når Storbritannia bestemmer seg for å initiere artikkel 50 i Lisboa-traktaten. Fra den datoen har de to år til å forlate EU. Det ble sagt i valgkampen at det ville skje omtrent dagen etter avstemningen, men det skjedde jo ikke. Så ble det snakket om slutten av 2016, deretter begynnelsen av 2017, og de siste spekulasjonen er at det kan bli mot slutten av 2017. Det virker som om ingen er klar til å sette seg ned å forhandle. Forberedelsene til å gå inn i prosessen måtte man begynne med ganske sent, siden resultatet var så uventet.
Han mener det er uheldig at dette kan ta lengre tid enn forventet.
– Dette forlenger perioden med usikkerhet, og gjør det vanskelig for aktørene å forberede hva som kommer. Noen har en «worst case» -holdning, der man tror at de store bankene vil flytte virksomheten ut av England. Dette kan vise seg å være helt unødvendig. Det er fryktelig mye spekulasjoner og lite klarhet i hva utfallet blir.
Har tro på avtale
I London stemte befolkningen for et fortsatt medlemskap i EU. Dette kan fort bli avgjørende.
– Det råder en ganske sterk tro på å få til en avtale som gjør at City kan fortsette som et internasjonalt finanssentrum, fastslår Røsås.
Thommessens London-kontor driver advokatvirksomhet med en autorisasjon til å utøve grenseoverskridende virksomhet, basert på EU-lovgivning.
– Kan en konsekvens være at dere mister lisensen til å drive virksomhet i London?
– Vi tror vel ikke at enden på EU-visa blir at utenlandske advokatkontorene må stenge dørene på noen måte, og har ikke diskutert å flytte kontoret et annet sted eller legge det ned. Pr. i dag er det ingenting som tyder på at vi vil måtte stenge her.
The Law Society, som organiserer britiske solicitors (rådgivende advokater), ville ikke ta standpunkt i Brexit-debatten før folkeavstemningen.
«Vi tok ikke standpunkt til om UK skulle forlate eller forbli i EU fordi vi er en profesjonell interesseorganisasjon, og våre medlemmer har et variert spekter av synspunkter. I stedet søkte vi å formidle fakta for å opplyse debatten med et fokus på hvordan Brexit vil påvirke juridiske tjenester», skriver Catherine Dixon, chief executive officer (CEO) av Law Society of England and Wales i en artikkel på foreningens nettsider.
I et møte med justiskomiteen i det britiske parlamentet etter Brexit-avstemningen, advarte hun mot å «å gå løs på den fint balanserte juridiske sektoren når både rettssamfunnet, grunnloven og økonomien skal gå gjennom en periode med endringer som er uten sidestykke i historien».
Hun understrekte at den juridiske sektoren «gir et meget betydelig bidrag til økonomien.
«Vi ber Regjeringen om å tenke seg nøye om før den setter i gang endringer i reguleringen av sektoren på samme tid som profesjonen og dens kunder må forholde seg til de utfordringene som utløses av Storbritannias beslutning om å forlate EU.»
I møtet listet hun opp det hun kalte «rettigheter etter Brexit», blant annet;
At å forlate EU ikke endrer UKs forpliktelser til å etterkomme EMK.
At lovverket skal beholde sin internasjonale, kommersielle appell og forbli en attraktiv og stabil jurisdiksjon med en høyt kvalifisert juridisk profesjon, internasjonalt anerkjente domstoler, og de beste advokatfirmaene i verden, som har tiltrukket seg kunder fra hele verden i mange år.
At arbeidsrettslige lovverk basert på EU-lovgivning ikke automatisk forsvinner etter Brexit.
Britiske The Bar Council, foreningen for barristers (prosedyreadvokater), har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene for yrket etter Brexit.
Også The Bar Council unnlot å velge side i Brexit-debatten.
«Arbeidsgruppens mandat omfatter ikke å påvirke Regjeringens beslutning om å forlate eller forbli i EU, der vi har fastholdt, og fortsetter å fastholde, en politisk nøytral stilling», skriver arbeidsgruppen på Bar Councils nettsider.
«Gruppens agenda er å sikre fri bevegelighet for advokater i Europa og andre jurisdiksjoner hvor advokater har dratt nytte av europeiske handelsavtaler. (…) Arbeidsgruppen vil fokusere på å vurdere konsekvensene av Brexit samt å lage veiledninger for profesjonen».
