Bull Årstad er Stavangers eldste advokatfirma. Jusprofessor Geir Woxholth er professor i formuerett, og er forfatter av flere juridiske bøker om avtalerett og selskapsrett, og om god advokatskikk.
Slik kan Bull Årstad bli ansvarlig for over en halv milliard kroner - eller unngå ansvar
Jusprofessor Geir Woxholth peker på de rettslige utgangspunktene.
Over 60 kreditorer er på intensiv jakt etter verdier i kjølvannet av det fiktive låneopplegget som i en årrekke ble drevet av en tidligere partner i advokatfirmaet Bull Årstad i Stavanger.
Mer enn 600 millioner kroner er borte, ifølge bostyrer.
Annonse
Professor dr. juris Geir Woxholth, som har formueretten som sitt primærområde, har fulgt skandalen. Han har notert seg at sakens faktiske sider fremstår uavklarte, med mange ubesvarte spørsmål.
- Det eneste som er klart her, er at
faktum vil bli avklart underveis. Saken er et slags «bevegelig mål», sier
han. Jeg må derfor uttale meg med klare forbehold.
- Ugyldighet som følge av falsk?
Et første spørsmål er om inneståelseserklæringene er ugyldige som følge av falsk, ifølge Woxholth.
- Falsk vil si at den
som fremstår som løftegiver (Bull Årstad), overhodet ikke har avgitt noen
erklæring. Dersom det legges til grunn at det foreligger falsk, er firmaet ikke
bundet av inneståelseserklæringene overfor långiverne. Falsk er en sterk
ugyldighetsgrunn, som dermed får virkning også overfor en eventuelt godtroende
medkontrahent (långiver), sier han.
Den som fremstår som løftegiver kan
likevel bli erstatningspliktig for långivernes negative kontraktsinteresse,
selv om inneståelseserklæringene skulle rammes av falsk.
- Men dette forutsetter uaktsomhet. Det vil derfor kunne bli spørsmål om advokatfirmaet, eller noen av advokatene, kan bebreides. Dette vil være aktuelt dersom det, for eksempel, ikke har blitt ført tilstrekkelig kontroll, eller det på annen måte ikke er blitt gjort tilstrekkelig for å unngå svindelen, sier Woxholth.
Ansvarsomfanget vil i så fall fort kunne tilsvare det tap den enkelte långiver har lidt, mener han.
- Men det må i prinsippet avgjøres i relasjon til hver enkelt långiver.
Representasjonsrett
Dersom en forutsetter at en anførsel om
falsk ikke fører frem, blir det videre et spørsmål om Bull Årstad, organisert
som et ansvarlig selskap (DA), kan påberope seg at inneståelseserklæringene er
utstedt i strid med selskapslovens regler om representasjonsrett, mener Woxholth.
Utgangspunktet er at deltakerne, det
vil si partnerne, hver for seg representerer det ansvarlige selskapet utad.
- Men det kan
avtales at bare enkelte deltakere skal kunne gjøre dette, eller at de som har
myndighet, må utøve den i fellesskap. Dersom dette er avtalt, og registrert i
Foretaksregistret, kan det gjøres gjeldende også overfor en tredjemann, her långiver,
som ikke kjente til begrensningen, sier han.
«Det fremgår av det offentlige foretaksregisteret at Bull Årstad kun er forpliktet når tre deltakere i fellesskap har signert. Erklæringene vi har sett så langt i saken om den tidligere deltakeren i Bull Årstad inneholder ikke tre signaturer», skriver firmaet.
- Får de medhold i dette, inntrer ingen kontraktsrettslig binding, sier Woxholth.
Arbeidsgiveransvaret
Selv om det ikke skulle inntre kontraktsrettslig binding for selskapet, og selv om ansvar for negativ kontraktsinteresse ved falsk ikke kan påberopes, mener Woxholth at erstatningsansvar kan inntre for Bull Årstad på annet grunnlag.
- Det mest
nærliggende er i tilfelle å bygge et slikt ansvar på arbeidsgiveransvaret i
skadeserstatingsloven § 2-1. Men ansvaret forutsetter at arbeidstakeren (partneren)
ikke har gått utenfor det som «er rimelig å regne med», noe som opplagt kan bli
et stridstema i saken, forteller professoren.
Det er avklart i rettspraksis at et advokatforetak som arbeidsgiver kan komme i ansvar for en partners uaktsomme (og forsettlige) handlinger, jf. HR-2015-981-A (Haavind), som
også gjaldt planmessig svindel, men i langt mindre målestokk enn Bull
Årstad-saken.
- Advokatfirmaet innvendte at det ikke kunne være
ansvarlig, fordi partneren handlet i egen interesse. Men Høyesterett kom likevel
til at kravet om saklig tilknytning mellom arbeidsgivers virksomhet og den
skadegjørende handling måtte ansett oppfylt.
Mer prinsipielt ble det uttalt at
det ikke lenger kan opprettholdes som hovedregel at forsettlige
skadeforvoldelser ligger utenfor arbeidsgiverens ansvarsområde, noe som ifølge
Woxholth i utgangspunktet har overføringsverdi til Bull Årstad-saken.
- Likevel er det uklart hvor langt dette synspunktet kan få
anvendelse i Bull-Årstad-saken, fordi den ser ut til å ligge så ekstremt an, sier han.
Personlig ansvar
En annen problemstilling Woxholth peker
på, er hvorvidt det kan oppstå personlig ansvar for partnerne i Bull Årstad, siden
selskapet er et ansvarlig selskap med delt ansvar.
- I slike selskap har deltakerne i utgangspunktet
ubegrenset ansvar for selskapsgjeld, for eksempel 600 millioner kroner, slik
det er snakk om her.
Det vil si at eierkretsen med egne midler står til ansvar
for at kreditorene får dekket sine krav.
- Men ansvaret er ikke solidarisk,
det er delt: Deltakerne hefter bare for en brøkdel av hele gjelden, for eksempel 1/10 hver, noe som likevel fort kan bli ruinerende hvis gjelden er tilstrekkelig
stor, sier Woxholth.
- Fra dette utganspunktet er det i lovgivningen gjort et særlig unntak for advokatforetak som er ansvarlig selskap, jf. domstolloven § 232 femte ledd.
Her åpnes det for at partnerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg, dersom minst én av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig sammen med selskapet.
Domstolloven § 232 femte ledd
I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter første til fjerde ledd. Selskapsloven § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.
- I praksis vil
dette være oppdragsansvarlig advokat: i dette tilfellet antagelig den avdøde
advokaten. Forutsetningen for at denne ordningen skal være effektiv overfor
selskapets kreditorer (långiverne), er at den er registrert
i Foretaksregistret.
- Hvorvidt dette er gjort i Bull Årstads tilfelle, vet
jeg ikke, men det er vanlig å gjøre det i advokatforetak som er organisert som
ansvarlig selskap, forteller Woxholth.
- Forsikringsselskapet er bare ansvarlig dersom advokaten(e) eller advokatforetaket er ansvarlig, og bare dersom det er utøvet advokatvirksomhet. Da reises spørsmålet om låneformidling, slik den avdøde advokaten bedrev, utgjør advokatvirksomhet.
I Rt. 1997 s. 365 blir det vist til at advokatvirksomhet blant annet omfatter oppdrag som «formuesforvaltning» og i en viss utstrekning «finansiell rådgivning og forretningsmessig assistanse».
- Og i lovforarbeidene til advokatloven er det nevnt som et eksempel, blant flere, at «formidling av pengelån» og «annen forretningsdrift», kan være advokatvirksomhet, sier Woxholth.
- Her vil det også ha betydning hva advokatens oppdrag mer konkret har bestått i. Det å utferdige
inneståelseserklæringer er nok et forhold som kan tilsi at det, etter en
helhetsvurdering, er tale om advokatvirksomhet, avslutter Woxholth.
Selv om Bull Årstads forsikring hos Gjensidige skulle aktiveres, er det usikkert hvor langt denne rekker. For et mindre advokatfirma, vil forsikringssummen ofte være begrenset. En sum på mellom 40 og 60 millioner kroner er vanlig, ifølge forsikringsmegler Cato Aamodt.