– Behov for et tydelig bransjeinitiativ for å kunne håndtere risikoene bedre

Koboltutvinning i Kongo uten verneutstyr, alvorlige helsekonsekvenser og mindreårige arbeidere. Sentrale komponenter til solcellepanel produsert med tvangsarbeid i Kina.

Dette er bare et par eksempler som ble trukket frem av senioradvokat i Wikborg Rein, Kristin Nordland Brattli, og advokatfullmektig Maren Folkestad, da de nylig var i Arendal for å snakke om risikoene næringslivet møter på veien mot et grønnere verdenssamfunn.

Hvordan skal fornybar-næringen håndtere risikoen for korrupsjon og menneskerettsbrudd? Det var det store spørsmålet.

– Det er i den internasjonale leverandørkjeden vi ser de største utfordringene. Skal man bygge solcelleanlegg eller kjøpe inn produkter som inneholder kobolt for eksempel, kommer aktørene til å ha disse utfordringene, sier Folkestad.

– Både leverandørkjeden og produksjonen av komponentene som fornybarbransjen i Norge trenger til sine produkter, er forbundet med menneskerettighetsbrudd, sier Brattli.

Høy korrupsjonsrisiko

Hun arbeider med compliance og ESG, Folkestad er spesialisert innen fornybar energi og grønne investeringer.

– Spørsmålet er hvordan fornybarbransjen skal håndtere risikoene i sine leverandørkjeder, samtidig som kommersielle hensyn ivaretas. Vanskelige spørsmål kan oppstå der selskapene ikke har tilstrekkelig alternativ tilgang på nødvendige varer og komponenter, sier Brattli.

– Når det gjelder korrupsjon, har vi den «generelle» geografiske risikoen knyttet til korrupsjonsutsatte land som alle som driver næringsvirksomhet er eksponert for, men så er det i tillegg særlige faktorer i fornybarbransjen, slik som offentlige subsidier, kapitaltunge investeringer, utfordringer med råvaretilgang og raske omstillinger som samlet sett gir en høy grad av korrupsjonsrisiko.

– Kjenn leverandøren

Man må vite hvem leverandørene er, følge leverandørkjeden og finne ut hvor produktene kommer fra, fortsetter Folkestad.

– For de fleste norske selskaper, ligger problemet kanskje flere ledd nedover i leverandørkjeden. For de store aktørene er det mange som har compliance-systemer for å håndtere dette allerede, mens særlig mange av de mindre aktørene har en del å lære.

– Spørsmålet er om virksomhetene, som eksempelvis de aktørene som blir tildelt havvindområdene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, er forberedt på å si nei til den billigste leverandøren dersom de finner noe i leverandørkjeden som burde heise et rødt flagg. Er de da forberedt på å velge den dyreste leverandøren, som vil redusere marginene deres betraktelig, sier hun.