– Risikerer å havne i en situasjon hvor kriminelle aktører kontrollerer et advokatselskap

– Man ser flere bekymringsfulle utviklingstrekk i advokatbransjen. Sandnes-saken, to år på rad med rekorder i antall bevillinger som har blitt trukket tilbake, og ikke minst den danske dokumentarserien «Den sorte svane». Økokrim-sjefen har sagt at tingene som har blitt avdekket gjennom den, definitivt er gjenkjennbare her i Norge, men hva er den egentlige tilstanden i advokatbransjen i dag?

Slik åpnet Wiersholm-advokatene Anne Katrine Sletbakk Ramstad og Oda Indset da de ledet en diskusjon om hvorvidt advokater, banker og andre «gatekeepere» har blitt regelbrytere, og hva konsekvensene er når folk i disse rollene svikter systemet, under Oslo Compliance Forum sist uke.

I panelet satt Jonas Haugsvold, assisterende direktør i Tilsynsrådet, og Gunnar Holm Ringen, avtroppende leder for Granskning & Compliance og Samfunnssikkerhet i PwC Norge.

Ramstad ga ordet videre til Haugsvold med spørsmål om Tilsynsrådet opplever advokater som mer skurkete nå enn før.

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi har naturlig nok ikke noe fullstendig bilde av alt som rører seg, men vi avdekker flere saker av denne typen nå enn vi gjorde før. Så kan man undre seg over om det er fordi advokatene har blitt mer uskikkelige, eller om det er fordi vi jobber på en annen måte, svarte han.

– Jeg vil driste meg til å si at jeg tror det er det siste. Vi har bedre informasjonstilgang i dag enn for bare noen år siden. Vi har et bedre samarbeid med relevante myndigheter, og vi har verktøy nå som gjør oss i stand til å behandle informasjonen på en helt annen måte enn det vi gjorde før.

– Systemene svikter

Ved at Tilsynsrådet nå avdekker flere saker, får de også et bedre innblikk i hva som faktisk er mulig å få til av kriminalitet i advokatbransjen.

– Det skremmer oss litt, fortsatte Haugsvold.

– Vi risikerer å havne i en situasjon hvor kriminelle aktører kontrollerer et advokatselskap. Det er en reell trussel. Det er også situasjoner hvor helt stuerene advokatfirmaer får inn personer som velger å misbruke sin stilling og posisjon i selskapet, sa han.

– Tidligere skjedde dette stort sett i mindre virksomheter, men den siste tiden har vi også sett at det forekommer i større advokatfirmaer. Utfordringen rundt det, det vi kaller en «utro tjener», handler i praksis om en advokat som er villig til å gå vesentlig mye lenger i å tilfredsstille kundens ønsker og behov enn hva flertallet av de andre advokatene i samme firma er villig til å gjøre.

– Kombinerer man det med at vedkommende har en posisjon som gjør det mulig for vedkommende å gi instrukser til andre, som så utfører handlingene på vegne av den ansvarlige advokaten, ser vi at systemene svikter.

Lav risikoforståelse blant advokater

Ifølge Haugsvold er det et paradoks at mange advokater er dyktige til å håndtere klientenes risiko, men samtidig har lav risikoforståelse knyttet til egen virksomhet.

– Det handler delvis om at advokaters virksomhet skiller seg ut blant de andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, og til advokatenes forsvar er det vanskeligere for en advokat å ha full oversikt over hvilke oppdrag som faller innenfor loven. Klientbankkontoen er felles og alle advokatene som har regnskaps- og rapporteringsplikt til oss, vil være ansvarlige for hva som skjer på den kontoen. Men vet advokatene selv hva som rører seg på den? Der opplever vi i praksis at det svikter.

Tidligere i høst ble det kjent at den nye advokatloven trer i kraft ved årsskiftet. Sist uke var også advokatforskriften på plass. På scenen under Compliance Forum, ble det diskutert hvorvidt det er behov for ytterligere reguleringer.

– Fra et tilsynsperspektiv kan det kanskje være lett å omfavne en løsning der alt gjennomreguleres, men det er ikke gitt at det er så lurt heller. Det er likevel noen ting jeg har undret meg over, slik som hvorfor man ikke har valgt å regulere bruken av klientbankkonto litt mer. Man kunne for eksempel sett for seg en regel om at alle advokatfirmaer må ha en internrutine på dette. Når vi kommer ut på tilsyn, ser vi få eksempler på at advokatfirmaene, uansett størrelse og omsetning, har en ordentlig rutine for bruk av egen klientbankkonto. På akkurat det feltet mener jeg derfor det er behov for mer regulering enn det er i dag.

- Man må øve

I Sandnes-saken, hvor avdøde advokat Per Asle Ousdal i en årrekke har drevet ulovlig lånevirksomhet, har kravene nå nådd to milliarder kroner. Til sammen er det rundt 41.000 transaksjoner som må gjennomgås.

Et sentralt spørsmål i saken, er hvorfor hverken revisorer, regnskapsførere eller advokatfirmaet Ousdal var partner i, Bull Årstad, avdekket lånevirksomheten tidligere. Gunnar Holm Ringen i PwC tror svaret er sammensatt.

– Jeg tror først og fremst det handler om kunnskap og kompetanse, og ikke om manglende reguleringer. Samtidig er det viktig at man har en kultur for å kunne diskutere problemstillinger åpent i en virksomhet, og man må øve på å gjenkjenne vanskelige situasjoner som dette. Risikobart øving hvor man trener medarbeiderne på det de kan møte i sin arbeidshverdag, sa han.

Selv vender Ringen snart tilbake til sin tidligere arbeidsplass Økokrim for å drive opplæring av politi- og påtalemyndighet. 

Savner sanksjonsmulighet mot advokatforetak

En viktig faktor, er også hvilken rolle personene som jobber med compliance internt i en virksomhet har, supplerte Jonas Haugsvold.

– Vi undrer oss over om disse har den nødvendige myndigheten til å utføre rollen sin. Blir de tatt på alvor, og har de mulighet for interne sanksjoner for eksempel? Gis de tilgang til all relevant informasjon i virksomheten? Er det et sted jeg ville konsentrert meg om, er det klientbankkonto. Den er den tjenesten kriminelle ønsker fra advokater.

Tilsynsrådet har lenge etterlyst en sanksjonsmulighet mot advokatforetak. Det har det ikke i dag.

– Vi kan ikke legge ned driften i en virksomhet. Hvis vi ser for oss at det er kriminelle som har kontrollen ved et advokatfirma, som tilsynelatende ser helt stuerent ut på overflaten, så kunne man også sett for seg behovet for å kunne gå på foretaket for å få avsluttet driften fordi den er uforsvarlig. I dag er den kraftigste reaksjonen tilbakekalling av bevilling. Når vi da går inn og holder en person ansvarlig, blir den erstattet av en ny og virksomheten fortsetter akkurat som før.

Mener bransjen mangler bevissthet

Overfor Advokatbladet konstaterer Jonas Haugsvold at advokatbransjen ikke er bevisste nok på den manglende forståelsen knyttet til risikovurdering internt i egen virksomhet.

– Vi ilegger i mange tilfeller reaksjoner i forbindelse med vurdering av den virksomhetsinnrettede risikovurderingen som presenteres ved tilsyn. Det virker som det er en generell svakhet knyttet til den biten på tvers av hele bransjen. Den er så viktig fordi det nettopp er analysen av egen virksomhet som danner grunnlaget for alt annet anti-hvitvaskingsarbeid som gjøres internt. Hvis man ikke har det på plass fra start, er det vanskelig å gjøre det bra i de andre øvelsene som følger på anti-hvitvaskingsområdet, mener han.

Anne Katrine Sletbakk Ramstad tror bransjen har fått seg en realitetsorientering etter både Sandnes-saken og dokumentarserien «Den sorte svane».

– Begge viser skadepotensialet av én advokat som velger å gå på feil side. Det er innmari store beløp og utrolig skadelig for samfunnet, men også for rettssikkerheten.

Kontroll av klientbankkonto

Haugsvold råder advokatfirmaene til å kartlegge hvor i virksomheten høyrisikooppdragene ligger, og deretter se nærmere på hva disse handler om.

– Veldig ofte leder dette til bruk av klientbankkonto. Det neste jeg ville brukt tid på, er hvem i organisasjonen som fører kontroll med hva som skjer der, samt vurdert om internkontrollrutinene er gode nok. Når Tilsynsrådet ser nærmere på virksomhetsinnrettede risikovurderinger, er det overraskende få som har gode analyser av akkurat den tjenesten. I og med at det er klientbankkonto som er den store driveren av risiko i en advokatvirksomhet, er det naturlig at man konsentrerer seg om den.

Wiersholm-advokat Ramstad tror også det er viktig at hele advokatfirmaet inkluderes og bevisstgjøres.

– Har man foretatt en god og grundig vurdering, bør hele firmaet være involvert. Hvilke risikoer er vi eksponert for, hvorfor og hvordan kjenner man igjen denne risikoen. Både på ledelsesnivå og på fullmektignivå burde denne forståelsen være på plass.