Vil være en «one stop shop» for compliance:
– Vi har satt sammen et unikt team med stor bredde

Compliance, eller etterlevelse av regler, er et satsningsområde for flere advokatfirmaer, deriblant Wikborg Rein.

Rundt tretti advokater er tilknyttet teamet totalt, hvorav ni partnere – fem i Oslo og fire i London. Målet er å være fullservice innenfor de områdene klientsegmentet er opptatt av.

– Det er viktig for oss å ha et team der medarbeiderne utfyller hverandre faglig. Compliance er et av de mest internasjonale fagfeltene, og vi ønsker å være en «one stop shop» slik at klientene kun trenger å forholde seg til oss, selv når vi trenger å hente inn bistand fra andre land, sier Geir Sviggum, som er spesialist på krisehåndtering og granskninger.

Advokatbladet møter ham sammen med sju andre advokater fra firmaets compliance-avdeling: Partner Elisabeth Roscher, partner Charlie Pope, spesialrådgiver og fullmektig Tonje Hagen Geiran, senioradvokat Kristin Nordland Brattli, senioradvokat Hanne Rustad Gundersrud, samt de to nyutnevnte partnerne Elise Johansen og Tine Elisabeth Vigmostad.

Ungt fagfelt

Man trenger ikke gå stort lenger enn rundt ti år tilbake for å finne compliance-feltets snevre begynnelse i Norge. Siden den gang har fagområdet utviklet seg hurtig, og gjennom de siste par årene markert seg på alvor gjennom særlig fire klare kriser; pandemi, klima og miljø, politisk uro og krig.

Samtidig har Norge fått en ny åpenhetslov som har gitt bærekraft, i vid forstand, et solid fotfeste. ESG, compliance og krisehåndtering er viktigere enn noen gang.

– Jeg tror bredden i kompetanse er veldig viktig, og så er det evnen til å ha en holistisk tilnærming til klientene. Dette henger tett sammen, sier Sviggum, som sammen med Elisabeth Roscher ledet granskningen av den såkalte fiskerisaken i Namibia som rullet opp i 2019. Totalt var omtrent femti Wikborg Rein-advokater involvert i ulike deler av prosessen.

Topprangert

Chambers & Partners og Legal 500 regnes som to av de mest prestisjefylte internasjonale rangeringene av advokatbransjen. Wikborg Rein er det eneste norske advokatfirmaet som i 2022 ble topprangert for sin compliancerådgivning av begge.

Sammen med Wiersholm ble firmaet rangert på øverste nivå (Band 1) av Chambers & Partners, og sammen med BAHR fikk Wikborg Rein også den høyeste anerkjennelsen (Tier 1) av Legal 500. I tillegg har både Geir Sviggum og Elisabeth Roscher individuelle topprangeringer.

Ratingbyråene viser til sentrale klienter som den islandske fiskerigiganten Samherji hf, Utenriksdepartementet, Huawei Technologies, Solstad Offshore, Statkraft, Norfund og Norsk gjenvinning. I tillegg er det offentlig kjent at Wikborg Rein har tungvektere som Norsk Hydro, Yara, Telenor og Aker-selskaper på kundelisten.

– De gode rangeringene skyldes nok flere forhold. For det første er vi juridisk primærrådgiver for mange av de norske selskapene som i dag er sentrale i å drive det grønne skiftet og bygge morgendagens Norge. Dette stiller store krav til oss. For det andre har vi satt sammen et team som vi opplever som unikt, sier Sviggum.

– Og så tror jeg det henger sammen med at compliance-spørsmål ofte er internasjonale. Er det et spørsmål om korrupsjon, det være seg i preventivt arbeid eller i oppfølging av en konkret hendelse, holder det ikke bare å kunne uttale seg om norsk straffelov. Man må se det fra et multijurisdiksjonsperspektiv for å kunne gi gode og praktiske råd, fortsetter partner Tine Elisabeth Vigmostad.

Sårbare for kriminalitet

De pågående krisene internasjonalt skaper store ringvirkninger, forteller Kristin Nordland Brattli, som har bakgrunn fra Utenriksdepartementet.

– Man ser det blant annet ved at globale leveranseutfordringer har gjort leverandørkjedene enda mer sårbare for kriminalitet, for eksempel korrupsjon og hvitvasking. Flere store selskaper har nå større fokus på anti-hvitvasking enn tidligere, et område som det tradisjonelt har vært bankene og andre rapporteringspliktige selskaper som har fokusert på. Hvordan virksomhetene kan håndtere økt compliancerisiko, jobber vi mye med.

Og menneskerettigheter, legger senioradvokat Hanne Rustad Gundersrud til.

– Dette kommer særlig på spissen når vi snakker om leverandørkjedene, hvor det eksempelvis har blitt vanskeligere å få tak i materiell fra enkelte steder. Samtidig har det blitt dyrere. Da kan man fort sitte igjen med en kontrakt fra en anbudsrunde der man har bundet seg til en bestemt pris, men den eneste leverandøren som fortsatt kan levere til den avtalte prisen fremstår problematisk fra et menneskerettsperspektiv. Mye av arbeidet vårt dreier seg om hvordan selskapene kan håndtere dette, sier hun.

Gundersrud arbeidet først som advokat i London før hun kom til Wikborg Rein i 2020.

Sanksjoner og krig

Tine Elisabeth Vigmostad leder en gruppe som arbeider med rådgivning knyttet til sanksjoner og eksportkontroll. Da Russland invaderte Ukraina, ble gruppen utvidet til om lag tjue advokater.

Den amerikanske advokaten Charlie Pope, som er bosatt i Norge og arbeider ved Wikborg Reins moderskip i Oslo, tror det vil komme nye sanksjonsbølger så lenge krigen i Ukraina fortsetter.

– Jeg er spent på om sanksjonene fra USA, UK og EU på sikt vil stenge ned handelen med Russland, noe som ikke har skjedd så langt. Jeg er også spent på om virksomheter etter hvert vil bli selv-regulerende og stanse handelen på eget initiativ. Dette vil skape interessante problemstillinger gjennom det neste året, sier han.

Usikker rapporteringsplikt

Høsten bar ikke med seg «rushet» av innsynsforespørsler fra allmennheten som advokatene var forberedt på etter ikrafttredelsen av åpenhetsloven. Derimot har det kommet mange spørsmål fra selskaper som er underlagt åpenhetsloven til andre selskaper som er deres leverandører eller forretningspartnere, sier senioradvokat Kristin Nordland Brattli.

– Fremover er vi spent på hvordan Forbrukertilsynet vil følge opp selskaper med virkemidler dersom de ikke opererer i tråd med lovgivningen. Vi følger naturligvis samtidig med på hvilken reell effekt åpenhetsloven vil få på leverandørkjedene i praksis.

– Det blir også spennende å se hvordan rapporteringskravet, som først trer i kraft til sommeren, vil etterleves og håndheves i praksis, tilføyer Hanne Rustad Gundersrud.

Ifølge Elisabeth Roscher er det knyttet mye usikkerhet til hva disse rapportene skal inneholde.

– Rapporteringen skal baseres på aktsomhetsvurderinger som faktisk er gjort. Hvis man ikke har gjort særlig dyptpløyende arbeid her, vil det bli spørsmål om innholdet, men også dybden, altså hvor langt man må gå i det man rapporterer om, sier hun.

– ESG kommet for å bli

Spesialrådgiver og advokatfullmektig Tonje Hagen Geiran arbeider med klima, energi og bærekraft, og føler seg tryggere enn tidligere på at en reell omstilling faktisk kommer til å skje. Bak seg har hun om lag tjue års erfaring fra ulike posisjoner i Klima- og miljødepartementet.

– Nå står verden i en veldig krevende situasjon, men likevel gir ikke EU slipp på klimaambisjonene sine. Snarere tvert imot vedtas pakke etter pakke. Det at maskineriet ruller på, gjør at man får en større sikkerhet for at omstillingen blir noe av. Men så er det jo et spørsmål om hvor fort alle klarer å henge med og anerkjenne at dette ikke bare kan være et konkurransefortrinn, men at man faktisk skal være compliant. Og hva det vil si å være compliant og hvor tøffe reglene blir, er det usikkerhet om fortsatt, sier hun.

Hvis man ikke forholder seg til klima- og bærekraftsrisiko, tar man ikke innover seg at dette er finansielle risikoer som påvirker selskapers kostnader, ansvar, konkurranse og omdømme, mener partner Elise Johansen.

– Fra et selskapsperspektiv handler dette om å sette seg inn i nye begreper og metodikker for å identifisere klima- og bærekraftsrisikoer og hva som er selskapers handleplikter og mulighetsrom, sier Johansen, som også er professor ved Universitetet i Tromsø.

– Fra et norsk perspektiv innebærer for eksempel mangel på en tydelig retning og virkemiddelbruk i norsk klimapolitikk en overgangsrisiko. Skal selskaper posisjonere seg godt i det grønne skiftet, er næringslivet avhengig av forutberegnelighet og av tydelige rammer, samt innsikt i hvilke verktøy myndighetene tenker å benytte seg av.

– Videre stilles det økte krav til selskapers rapportering om identifisering og håndtering av risiko. Dette er opplysninger som investorer og forretningsforbindelser i økende grad er opptatte av for å avgjøre selskapers robusthet og hvem man ønsker å assosieres med.

Gjennom 2022 ble det klart at ESG og bærekraft har kommet for å bli, mener Geir Sviggum.

– Dette er noe alle må forholde seg til. Det er ikke lenger bare politisk betont, men en vei verden faktisk går, sier han.

LES OGSÅ:

Oslo Compliance Forum: – Nå må sikkerhetsarbeidet prioriteres