Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy.

Skoghøys ekskone anker dommen fra Oslo tingrett

Den tidligere høyesterettsdommeren ble frifunnet i tingretten. Nå vil ekskona at Borgarting ser på saken. Skoghøy ser ingen grunn til at anken skal slippe gjennom.

Publisert Sist oppdatert

«Jens Edvin A. Skoghøy frifinnes for krav om oppreisningserstatning for ærekrenkende ytringer. Hans ytringsfrihet gjør den berettiget. Han hadde fyllestgjørende faktisk grunnlag for å gå ut med anklagen. Anklagen var meget alvorlig, men det gjaldt også en meget alvorlig handling. Hans posisjon som høyesterettsdommer og fast stedfortreder for justitiarius, innebar at den hadde allmenn interesse. Han hadde derfor god grunn til å gå ut med saken, og opptrådte i aktsom god tro.»

Dette var konklusjonen fra Oslo tingrett i søksmålet som Nataliia Skoghøy og hennes sønn Ruslan reiste mot den tidligere høyesterettsdommeren. 

Fredag i forrige uke varslet ekskona, representert ved prosessfullmektig Linnéa Tereza Karlberg i Advokatfirmaet Danielsen & Co, at hun anker tingrettens dom til Borgarting.

Anken begrunnes med påståtte feil i både saksbehandlingen, bevisvurderingen og rettsanvendelsen.

«Åpenbart inhabil» 

Karlberg viser blant annet til at tingrettsdommeren «åpenbart [var] inhabil» og «opptrådte klart partisk» under hovedforhandlingen. I det hele mener advokaten at «administrators feilaktige holdninger har gjenspeilet seg i den avsagte dom, som er full av så mange faglige feil at det ikke kan sees annen forklaring på feilene enn sterk uvilje mot saksøkerne og partisk holdning til fordel for saksøkte.». 

«Tingrettens misforståtte rettsanvendelse i nærværende sak er ikke bare åpenbart uriktig. Den er partisk og preget av at det synes å være lett etter rettskilde som støtter et syn tingretten har ønsket å forsvare. Valget av direkte misvisende rettskilde understøtter inhabilitetsinnsigelsen herfra», skriver prosessfullmektig Karlberg.

Videre viser Karlberg til at det var feil å avskjære justitiarius Toril Marie Øie som vitne, og at saksøkte ble behandlet «nedsettende og nærmest foraktelig». 

Karlberg tar også til orde for at det ikke finnes objektive holdepunkter for saksøktes påstand: «Tingretten viser til hva saksøkte selv har forklart, ikke noe annet av betydning, egentlig», heter det i anken. 

Karlberg mener også at tingretten har anvendt et feil beviskrav. Videre argumenterer hun for at domstolen «uten rettskildemessig dekning» har tatt utgangspunkt i et rettslig utgangspunktet om at alle har ytringsfrihet etter norsk rett. 

- Useriøst

Skoghøy forteller at han avgir anketilsvar i dag. Han regner med at ekskonas anke blir nektet fremmet. 

- Tingrettens dom er både grundig og faglig solid, og kritikken som rettes mot den fremstår som svært useriøs. Det finnes ingen grunn til at lagmannsretten skal behandle denne anken, sier han. 

Etter tvisteloven § 29-13 kan anke over dom nektes fremmet når lagmannsretten finner at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at anken ikke vil føre fram, jf. annet ledd. 

Lavere terskel for ankesiling

Terskelen for nektelse etter annet ledd var opprinnelig formulert slik at det måtte være «klart» at anken ikke ville føre frem. Ved lov 11. mai 2023 nr. 13, ble imidlertid terskelen senket til dagens krav om «klar sannsynlighetsovervekt». Endringen var ment som et ledd i arbeidet med å redusere de totale sakskostnadene i sivilprosessen.

Av lovforarbeidene fremgår det at lagmannsrettene med endringen skal kunne nekte anker fremmet «i noe større utstrekning» enn før, jf. Prop. 34 L (2022-23) side 100. På side 101 presiseres det at det «ikke lenger skal kreves en like høy grad av sikkerhet for at resultatet ville blitt stående etter en eventuell full ankeprøving». 

Skoghøy selv kaster ytterligere lys over hva som ligger i kravet til «klar sannsynlighetsovervekt»: 

«Med formuleringen menes gjerne en sannsynlighetsgrad mellom «godtgjort», det vil si noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, og «åpenbart», det vil si tilnærmet sikkerhet», jf. Skoghøy i Tvisteløsning, 2. utgave 2014, side 876. 

Etter lovendringen har terskelen for å nekte sivile saker fremmet blitt lavere. Før lovendringen ble omkring 10 prosent av ankene nektet fremmet, mens tallet var over 17 prosent i sommer.

Prosentandel saker nektet fremmet i alle lagmannsretter (2019–2024)

År Nektet fremmet (%) Delvis nektet fremmet (%)
20199,00,4
202010,70,2
202110,00,4
202210,70,4
2023 (1.1 - 30.6)11,20,6
2023 (1.7 - 31.2)15.30,5
2024 (15.08)17,11,2

Kilde: Borgarting lagmannsrett

Dersom Borgarting finner at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at ekskonas anke ikke vil føre frem, forutsetter nektelse at ankende part er varslet om det. Varselet kan bare gis «inntil to måneder etter at lagmannsretten mottok ankesaken», jf. § 29-13 fjerde ledd. 

I praksis begynner tomånedersfristen å løpe fra det tidspunktet tingretten oversender saken til lagmannsretten. Oslo tingrett opplyste fredag i forrige uke at anken ennå ikke var sendt til lagmannsretten.

Powered by Labrador CMS