Derfor gikk hun fra kirurg til advokatfullmektig

Da Synne Bernhardt var fjorten år fikk hun seg ekstrajobb som pleieassistent ved medisinsk avdeling ved Ullevål sykehus. Deretter gikk det slag i slag - først ble hun utdannet ballettdanserinne ved Statens Balletthøgskole, før hun senere tok medisinsk embetseksamen.

I underkant av tjue år jobbet hun blant annet som lege og kirurg ved Oslo Universitetssykehus HF, før hun senere arbeidet noen år som kreftforsker og universitetslektor ved det medisinske fakultet i Oslo.

I april i fjor startet Bernhardt som advokatfullmektig i Andenæs Aaløkken Veum. Der kjemper hun blant annet for at LAR-pasienter skal få en verdig behandling.

– Helt siden jeg ble ferdig utdannet lege har jeg hatt lyst til å bli jurist. Jeg jobbet i starten av karrieren hos fylkesmannen i team med jurister, og ble svært inspirert. Medisin og jus er en god kombinasjon, mener Bernhardt.

Ringte Andenæs

Jobben fikk hun etter å ha ringt Ellen Holager Andenæs tidlig en morgen i slutten av mars 2020.

– Det var midt under første fase av COVID-19 og jeg fryktet det skulle bli vanskelig å få jobb. Men Ellen sa ja på flekken!

Det finnes noen andre med samme bakgrunn, deriblant assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

– Han har jeg forresten gått vakter med i akuttmottaket på Ullevål, forteller Bernhardt.

Professor og lege Aslak Syse er et annet stort forbilde for henne.

– Å være helserettsadvokat er faktisk ikke så forskjellig fra å være lege. Begge deler handler om å hjelpe mennesker som ofte er i krise. I tillegg blir det mye journallesing. Jeg har både helseforetak, helsepersonell og pasienter som klienter, sier advokatfullmektigen.

På hjemmebesøk

Bernhardt omtaler seg selv som «en litt utradisjonell advokat».

– Jeg drar gjerne på hjemmebesøk til klienten, og kjører og bringer dem til og fra legebesøk, dersom det skulle være nødvendig. Når klienten kommer til meg ønsker jeg at de skal føle at de blir med i et team som jobber i felleskap mot et mål. Ivaretakelsen av menneske og ikke bare saken er viktig, sier Bernhardt.

Rettferdighet står hennes hjerte nært, og Bernhardt har et brennende engasjement for LAR-pasienter.

– På min første dag på jobb, fikk jeg min første klient etter en halvtime. Vedkommende var LAR-pasient. Pasienten tok kontakt fordi den nye fastlegen og LAR, over natten, og uten å informere pasienten fjernet medikamenter pasienten sto på. Dette medførte at pasienten gikk inn i livstruende abstinens, som fort kunne endt med død.

Vurderer søksmål

Advokaten mener det er et tankekors at dette skjedde under COVID 19-pandemiens første fase.

– Da landet stengte ned, og alle ble pålagt å holde seg hjemme, ble min klient, som mange andre rus- og medikamentavhengige, i praksis tvunget til å reke gatelangs uten forsvarlig medisinskfaglig oppfølging, sier hun.

Etter at saken ble omtalt i VG har mange LAR-pasienter tatt kontakt med Bernhardt. Hun har nå LAR-klienter fra store deler av landet.

– LAR fremstår som et dysfunksjonelt system. En kan nesten ikke tro hva disse pasientene blir utsatt for. Det er grufulle historier.

Pasienter opplever ifølge henne å bli ignorert, mistrodd og stemplet.

– De mener seg utsatt for nedverdigende og uverdig behandling ved at de vilkårlig utsettes for sanksjonering og tvang. Maktasymmetrien i pasient-behandler-relasjonen kommer særlig tydelig frem innenfor rus og psykiatri. For disse pasienten er det lite som minner om hovedregelen i helseretten, samtykke, frivillighet og valgfrihet, sier Bernhardt.

Systemet har ifølge henne et grunnleggende feil utgangspunkt i sitt syn på mennesker med medikamentavhengighet.

– Alle mennesker skal ivaretas på en verdig måte, med omsorg og omtanke. Så er det klart at man må ha grenser, regler og rammer, men måten helsemakten utøves på blir gjerne flaskehalsen og hindrer et bedre liv for pasientene, sier Bernhardt.

Nå vurderer hun å saksøke staten på vegne av alle 8000 LAR-pasienter i Norge.

– LAR-relaterte spørsmål har ikke vært prøvet rettslig før. Det er på høy tid, sier Bernhardt.

– Grove menneskerettighetsbrudd

Hun mener at tvangen og sanksjonene pasientene utsettes for ofte har et syltynt rettslig grunnlag. Ifølge Bernhardt utsetter LAR-systemet pasienter for til dels grove menneskerettighetsbrudd.

– Vi har eksempler på pasienter som har måttet ta keisersnitt uten smertestillende, og pasienter som har blitt tvangs-katetrisisert over år, fordi de ikke klarer å urinere foran stadig nye mennesker tre ganger i uken.

Mange av disse pasientene har ifølge Bernhardt ikke vært klar over sine lovfestede pasientrettigheter, eller at de kan klage på helsehjelpen de mottar.

– LAR-systemet har gått upåaktet hen i årevis - nesten uten kontroll og tilsyn. Av loven fremgår det at alle har rett til en individuell og konkret vurdering, mens i LAR må alle passe inn i retningslinjene. Avvik fra dette blir ansett som uforsvarlig. Dette er hårreisende, da det i LAR kun er godkjent to legemidler, Metadon og Subutex. Alle andre medikamenter er i utgangspunktet frarådet og blir ofte vurdert som uforsvarlig, om det eksempelvis er gitt av fastlegen. Dette medfører at leger som etter beste skjønn yter helsehjelp kan miste både forskrivningsretten og autorisasjonen om de for eksempel skriver ut sovetabletter til en LAR-pasient, sier en engasjert Bernhardt.

Det er liten tvil om at Synne Bernhardt stortrives i sin nye jobb som advokat.

– Jeg synes det er helt topp, og har vært et eventyr så langt.

– LAR-retningslinjene er under revisjon

– En likeverdig dialog mellom helsepersonell og pasienter er særlig viktig på områder som LAR, hvor pasientene kan være særlig sårbare. Vi er kjent med at noen pasienter i LAR kan oppleve for lite brukermedvirkning og for stor grad av kontrolltiltak i behandlingen, men at mange også uttrykker at de får god helsehjelp, sier avdelingsdirektør Åste Herheim i avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Den generelle helselovgivningen, herunder retten til brukermedvirkning, gjelder også for pasienter i LAR, påpeker hun.

– Nasjonal faglig retningslinje for LAR er under revisjon. Brukererfaringer har en sentral plass i revisjonsarbeidet, både ved brukerrepresentasjon i arbeidsgruppen, gjennom brukerundersøkelser og ved systematiske forskningsoversikter av brukererfaringer, sier Herheim.