Merete Smith og Jon Wessel-Aas, henholdsvis generalsekretær og leder av Advokatforeningen.
Foto: Monica Kvaale/Henrik Evertsson
Vil ha felles retningslinjer for digitale rettsmøter og avhør
Advokatforeningen etterlyser felles kjøreregler for å forebygge sprikende praksis for bruk av fjernmøter i domstolene. DA mener det er en god idé.
I starten av januar sendte Advokatforeningen et brev til Domstoladministrasjonen (DA) med innspill om saksavviklingen i domstolene under koronapandemien basert på tilbakemeldinger fra foreningens 19 kretsledere.
Samtidig med at den bemerker at advokatene stort sett har hatt positive opplevelser med domstolene under pandemien, og roser domstolene for deres evne til omstilling, legger ikke foreningen skjul på at det fremdeles finnes en del utfordringer. Blant annet opplever advokatene sprikende praksis ved de ulike domstolene for når et digitalt rettsmøte eller avhør besluttes.
«(...) vårt inntrykk er at noen dommere er strengere enn helsemyndighetene», skriver foreningen.
Etterlyser felles retningslinjer
Videre kan man lese at mange erfarer at «rettens verdighet – den høytidelighet og det alvor som oppleves i en rettsal av rettens aktører – ikke i like stor grad gjør seg gjeldende ved bruk av fjernmøter og fjernavhør».
Dette er et viktig perspektiv å ta med seg inn i diskusjonen om videre bruk av digitale løsninger i domstolene når pandemien er over, mener Advokatforeningen.
Flere av foreningens kretsledere er også bekymret for om det blir lettere for et vitne å omgå sannheten når det forklarer seg hjemme fra sin egen stue fremfor under «den høytidelighet og det alvor som oppleves i en rettssal (...)».
«Et fjernavhør gir heller ikke samme mulighet for dommeren eller partene til å vurdere vitnets troverdighet som ved fysisk oppmøte. Dette forsterkes da mange vitner har dårlig kvalitet på lyd- og bildeutstyr», heter det i brevet.
Advokatforeningen oppfordrer DA til å utarbeide felles retningslinjer for digital samhandling ved domstolene, samt egne retningslinjer for hvilke vitner som kan avhøres i et fjern avhør og hvilke vitner som bør møte fysisk i retten.
Foreningen bemerker også at digitale rettsmøter byr på utfordringer for personvernet - særlig hva gjelder fotoforbudet i straffesaker, eksempelvis dersom enkelte bruker programvare til å ta opptak av egen skjerm.
DA: Demografi, geografi og lokale smitteutfordringer = sprikende praksis
I sitt svar til Advokatforeningen skriver DA at den mener det er uklart om foreningen har «tatt høyde for at demografi og geografiske forhold kan virke inn på de rettslige vurderingene i den enkelte sak», fordi dette nettopp kan være avgjørende for når og hvor mye fjernmøter og fjernavhør benyttes i de ulike domstolene.
DA påpeker også at lokale smitteutfordringer kan være med å forklare sprikende praksis.
«Vi ser uansett ikke bort fra at det også kan finnes andre grunner til de opplevde ulikhetene», heter det i svaret.
Dersom ulikhetene skyldes varierende kompetanse og tilgang til utstyr, håper DA at dette har bedret seg gjennom 2020 og skriver at det har «skjedd et massivt løft i domstolene på dette området (...)».
Frykter nye rettskretser kan forsinke arbeidet med felles retningslinjer
I likhet med Advokatforeningen mener DA det er en god idé å etablere både tydelige rammer for bruk av fjernavhør, samt felles retningslinjer for digital samhandling med domstolene.
DA mener det blir naturlig å se nærmere på dette når arbeidsgruppen bak anbefalingen om samhandling i gjennomføring av digitale straffesaker, som kom i 2018, skal revidere anbefalingen. Dette arbeidet har blitt utsatt som følge av pandemien.
«Vi finner det imidlertid naturlig å avvente resultatet av den pågående høringen om permanent videreføring av deler av de midlertidige tilpasningene i prosessregelverket, før vi eventuelt tar initiativ til å utvikle en felles veiledning basert på disse reglene», står det videre i svaret.
Domstoladministrasjonen understreker samtidig at «krevende prosesser i forbindelse med de vedtatte rettskretsendringene» vil kunne forsinke arbeidet.