En rekke aktører fra næringslivet var i forrige uke invitert til et møte på Universitetet i Oslo for å diskutere den fremtidige jussutdannelsen.
Innspill fra næringslivet skal gjøre jusstudiet mer relevant
Ledelsen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har bestemt seg for å digitalisere og modernisere jussutdanningen. Nå ber de aktører fra næringslivet og offentlig sektor om å komme med konkrete innspill til hva fremtidens jurister må kunne.
Professor Malcolm Langford er faglig ansvarlig for prosjektet «Den digitale jurist» som har som mål å omstille jussutdanningen ved Universitetet i Oslo. Målet er å ruste fremtidenes jurister til å møte nye digitale utfordringer. På et møte i forrige uke var en rekke aktører (se faktaboks) samlet for å komme med innspill.
- Vi ønsker å skape en dialog med eksterne aktører på et område som endrer seg hele tiden. Å lykkes med dette er ikke bare opp til oss på Universitetet. Derfor trenger vi innspill fra eksterne aktører - de som faktisk ansetter jurister, for å hjelpe oss videre, sier Langford til Advokatbladet.
Annonse
Studentutviklede prosjekter
På møtet ble også tre studentutviklede prosjekter fra valgemnet av valgemnet «Legal Technology: Artificial Intelligence and Law» presentert. Prosjektene er utviklet ulike programmer i samarbeid med ulike aktører fra næringslivet. Disse presenterte sine løsninger:
Disse aktørene var med på møtet:
· Kristian Skeie, Gyldendal Rettsdata
· Odd Randgaard Kleiva, DnB
· Merete Nygaard, Lawbotics
· Odd Storm-Paulsen/Atle Oftedahl, Lovdata
· Peter van Dam, Simonsen Vogt Wiig
· Tone Bringedal, DIFI
· Bjørn-Are Lyngstad, Domstolsadministrasjon
· Daniel Engehagen, NAV
· Benita Hildonen, IT- og jusskonsulent
· Ida Christiane Ruenes Hunsbedt og Inge Sandstad Skrondal har i samarbeid med Lovdata utviklet et program som foreslår fordeling av arv etter arveloven.
· Katarina Torgersen, Nina Pupalova og Yuan Pan har i samarbeid med Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig utviklet PayDay som skal hjelpe nordmenn å finne ut hvor vidt lønnstrekkene de får har vært gjennomført på en lovlig måte.
· Christina Ree Ytterbøe og Fredrik Dreyer har i samarbeid med Domstoladministrasjonen har utredet muligheten for bruk av kunstig intelligens i Borgarting Lagmannretts silingsprosess av saker.
UiO-professor Kristin Bergtora Sandvik mener faget viser at fakultetet er på rett vei;
- Vi blir ofte beskyldt for å belønne pugging. Dette prosjektet og innovasjonen vi ser her, er motsatsen til det, sa Sandvik.
Lawbotics-gründer og tidligere Wiersholm-advokat Merete Nygaard deltok også i møtet. Hun var imponert over digitaliseringsarbeidet som nå er i gang ved fakultetet.
Tech-gründer: - Savner kommersiell forståelse
- Jeg synes dere er på et riktig spor. Studentene som presenterte sine bidrag i dag har laget noe unikt, noe de ikke har hatt anledning til å lese seg til på jussen. Å utvikle kreative jurister, altså jurister som ser utenfor rammen og mønsteret man tradisjonelt er blitt opplært i, blir viktig fremover. Jeg har savnet en kommersiell forståelse blant jurister- og en forståelse for verden rundt.
- I fremtiden kan dere godt tørre ta fag som ikke har noe med juss inn i utdanningen også, eksempelvis produktutvikling, innovasjon, og økonomi, tilla Nygaard.
Hun ba fakultetet vurdere samarbeid med andre fakulteter og studiesteder utenfor Norge. Flere pekte derimot på at man er avhengig av at det utvikles teknologiske løsninger som også fungerer på norsk, ikke bare engelsk.
- Nå har vi fått mange gode innspill. Etter dette møtet skal vi lage en plan med forslag til hvilken basiskompetanse fremtidens jusstudenter må kunne. Vi er fremdeles åpen for innspill fra andre aktører, tillegger Langford.
Den digitale jurist
Prosjektets utgangspunkt er et behov for å forberede jusstudenter på en fremtid hvor de skal administrere rettslige prosesser med teknologi, ha grunnleggende digitale ferdigheter og som jurister aktivt støtte utviklingen av nye teknologiske prosesser på tvers av disipliner.
Prosjektet ønsker å utvikle jussutdannelsen i denne retningen gjennom en sterk kobling til praksisfeltet.
Et av målene med prosjektet er å sette studentene i stand til å forstå hvordan digitale og automatiserte systemer er bygget opp, og hvilke konsekvenser teknologiske endringer har for rettsvitenskapen.