– Når dokumentene forsvinner fra dommernes kontorer, vil vi kunne spare penger til kontorplasser, sa DA-direktør Sven Marius Urke. Her i samtale med politidirektør Odd Reidar Humlegård og justisminister Anders Anundsen da Urke presenterte DAs prosjekt for digitale domstoler.
Vil ha papirløse domstoler
DA-sjefen ber om 208 millioner kroner for å digitalisere landets tolv største tingretter, alle lagmannsrettene og Høyesterett.
Potensialet for innsparinger er enorme: I snitt bruker rettens aktører halvannet minutt på et ordinært, manuelt dokumentoppslag. I den store Actasaken sparte aktørene fire arbeidsuker i retten på å bruke digitale dokumenter.
Det fortalte direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke, på seminaret Nitti minutter om digitale domstoler som nylig ble arrangert i Oslo tinghus.
Annonse
På benkene i rettssal 228 satt justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, flere av Justiskomiteens medlemmer, samt topper fra Politidirektoratet, Høyesterett, Riksadvokaten, Oslo statsadvokatembete, flere lokale tingretter samt fra Gulating og Borgarting lagmannsretter, Straffeprosesslovutvalget, fra Dommerforeningen, Advokatforeningen og presse.
Alle var invitert for å høre hvilke enorme besparelser, både i tidsbruk med også over tid i penger, som en heldigitalisering av rettsprosessen vil kunne føre til.
- Vi er i steinalderen
Urke tok med tilhørerne på det han kalte to reiser; En i dagens, manuelle «steinalderstadium», samt i morgendagens digitale, som Urke kalte «fremtidsreisen», som hittil er forsøkt ut i flere saker.
Kort fortalt: I rettsprosessens fem faser – mottagelse, forberedelse, gjennomføring, avgjørelse og etterarbeid – er arbeidet svært mye mer tidkrevende når alt skal gjøres manuelt.
Ikke bare må dokumenter som ofte i utgangspunktet har vært digitale, «avdigitaliseres» ved utskrift. Så skal de utveksles mellom partene: I snitt foregår tolv slike utvekslinger pr. sak, og for hver forsendelse må det regnes to dagers postgang, fortalte Urke.
Til hovedforhandlingen kommer aktørene bærende på kilovis av papirer.
– I virkelig store saker, kan det skje at flere uker bare går med til dokumentoppslag. Og når saken skal avgjøres, er den store dokumenthaugen blitt dommerens problem. De fysiske dokumentene er ikke søkbare, og dommeren kan ikke klippe og lime, sa han.
Også i etterarbeidet – med salærberegningen – er papirdokumentasjonen tidkrevende, og fører ofte til flere postrunder frem og tilbake.
Bort med postgang
Han fortalte så om hvordan DA ser for seg at fremtiden skal være.
– Vi håper at advokatene i fremtiden kan legge saken direkte inn i vår digitale plattform Lovisa, uten å måtte gå via en portal. Da blir det ingen postgang, og ingen distribusjon. Personopplysningene vil sjekkes automatisk opp mot registrene, og saksbehandler kan sjekke at alle dokumenter er på plass. En ny sak opprettes automatisk, og sendes direkte til motparten digitalt.
I forberedelsene foregår utvekslingen digitalt, og alle vil få varsel via sms når et nytt dokument foreligger, som vil være tilgjengelig samtidig for alle parter.
I hovedforhandlingen vil kvaliteten øke, fordi alle vil ha de samme dokumentene tilgjengelig på skjermene samtidig, påpekte Urke.
Dommerskrivingen blir enklere når alt er tilgjengelig elektronisk.
– I Actasaken brukte dommeren tyve prosent mindre tid på å skrive dommen, fordi alt var tilgjengelig elektronisk, sa Urke.
Også forkynningen kan skje elektronisk, og salærbehandlingen vil foregå automatisk.
Båndbredde, teknisk utvikling, kompetanseutvikling innad i domstolen, og støttefunksjoner er noe av det som må komme på plass for at digitaliseringen skal lykkes, ifølge Urke.
DA har sendt sitt satsningsforslag for statsbudsjettet for 2017 til Justis- og beredskapsdepartementet. DA ber om 208 millioner kroner over en seksårsperiode. Nettogevinsten vil være 8 millioner kroner etter to år, og øke til 36 millioner kroner innen prosjektslutt i 2024, ifølge DAs beregninger.
– Vi har en fremtidsrettet og nytenkende domstol, det borger godt for fremtiden, sa justisminister Anders Anundsen.
– Digitale domstoler vil ha stor praktisk betydning for samfunnet, og for effektiviteten i hele straffesakskjeden. Men jeg må kaste litt malurt i begeret; man kan gjøre mye med mer penger. Men det er ikke sikkert at det kommer mer penger. Så da må man tenke på hvordan man kan bruke ressursene på best mulig måte, sa justisminister Anders Anundsen.
«En fornuftig mann»
Digitalisering åpner for nye muligheter i hele straffesakspleien, sa Anundsen, og kalte DA-sjef Urke «en fornuftig mann».
– Kampen om kronene er tøff, og den blir ikke mindre tøff i 2017. Dere ser selv hvilke utfordringer samfunnet står overfor. Men nettopp da er det viktig at domstolene ikke blir en propp i systemet. Det er ikke nødvendigvis gitt at den domstolstrukturen vi har i dag, er den optimale for fremtiden. Vi må være villige til å tenke mer rasjonelt om hvordan strukturen er ute i distriktene, sa Anundsen.
– Hvis vi klarer å kombinere digitalisering med lyd- og bildeopptak, øker vi rettssikkerheten, og får et potensial for innsparinger i andre instans, sa Sven Marius Urke.
– Vi har en dyr anneninstans, vi må kanskje finne en annen måte å gjøre det på, sa han.
– I dag er anneninstans en gjentagelse av det som skjedde i førsteinstans, mange ser på tingrettsprosessen som en generalprøve. Med lyd- og bilde-opptak kan vi få en grundigere grad av siling fra første til anneninstans, sa Urke.
Norge i bakevja
Norge er i bakevja når det kommer til lyd- og bildeopptak, understreket han.
– Vi er ett av de få landene, om ikke det eneste i Europa, som ikke dokumenterer hva som skjer i hovedforhandlingen. Dette er et rettssikkerhetsspørsmål, ikke minst i forhold til gjenopptagelser, men også i forhold til anneninstans-behandlingen, mente Urke.
DA har i år et prøveprosjekt med lyd- og bildeopptak i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett i Tromsø, og avventer erfaringer derfra. Videre ønsker DA å opprette et utvalg som skal se på hvordan lyd- og bildeopptak kan innvirke på anneninstansbehandlingen.
