Steingrim Wolland i Advokatfirmaet Rogstad er prosessfullmektig for en klient som ble saksøkt av advokat Per Danielsen.
Søksmålet kom etter at klienten først klaget Danielsen inn til Disiplinærutvalget med krav om tilbakebetaling av salær. Disiplinærutvalget avgjorde at Advokatfirmaet Danielsen skulle tilbakebetale drøye 36.000 kroner til klienten, etter at klienten totalt hadde betalt drøye 61.000 kroner til firmaet.
Advokatfirmaet Danielsen anket denne avgjørelsen til Disiplinærnemnden, og fremmet også krav for Oslo tingrett om fastsettelsesdom av det innbetalte salæret.
– Mot sitt formål
Advokat Steingrim Wolland mener at formålet med Danielsens søksmål er å hindre klienten fra å få en gratis avgjørelse i Disiplinærnemnden.
«Metoden er å benytte formuleringen i advokatforskriften § 5-3 mot sitt formål, for å avskjære behandling i Disiplinærnemnden», anførte Wolland i sitt prosesskriv.
I § 5-3 heter det blant annet følgende: «Saker som er brakt inn for domstolen, kan ikke behandles av Disiplinærnemnden i den utstrekning samme spørsmål da også vil komme opp til vurdering i Disiplinærnemnden.»
– Domstolloven gir klientene en omkostningsfri mulighet til få fastsatt salæret i disiplinærsystemet, ut fra en slags bransjenorm. Dette fordi det er en voldsom ubalanse mellom advokat og klient knyttet til rettergang. Omkostningene for de to partene er svært forskjellige. Det Danielsen har drevet med, er å frata klientene denne retten, sier Steingrim Wolland til Advokatbladet.
Han mener Danielsen misbruker regelen i advokatforskriften om at saker som behandles i disiplinærsystemet, ikke samtidig kan behandles i domstolen.
Kritiserer Disiplinærnemnden
– Disiplinærnemnden burde ha trådt inn i sakene på de saksøktes side, og støttet disse. Etter min mening kunne de ha tolket forskriften slik at den ikke hindret nemnden i å behandle saken, når det er advokaten som reiser søksmål for å unndra seg lovens system, mener Wolland.
Advokat Per Danielsen mener at Wolland her snur problemstillingen på hodet.
- Det er skyldneren som bruker triks ved å betale, og så falle advokaten i ryggen ved å klage likevel. Dette er mot lovens formål. Loven gir advokaten en klar valgrett mellom domstolsbehandling og nemndsbehandling. Bruk av valgrett er ikke å unndra seg, eller misbruke, kommenterer Danielsen.
"Vilkårlig bingo"
Han sier at domstolsbehandling "sikrer bedre og tryggere behandling enn det nemnden kan tilby".
- Nemndsbehandling er ofte vilkårlig bingo basert på synsing. Unnalurere drar fordel de ikke bør få av slik behandling. Det er rart advokat Wolland ikke ser det poenget, sier Danielsen.
"Vanskelig å få øye på behovet"
I kjennelsen fra Oslo tingrett mener retten at det er vanskelig å få øye på hvilke behov Advokatfirmaet Danielsen har for å få en fastsettelsesdom mot sin tidligere klient, ettersom pengene allerede er mottatt, og viser til at situasjonen ville ha vært en annen dersom advokatfirmaet mente å ha en utestående fordring mot klienten.
«Noe som er egnet til å endre dette utgangspunktet, er at XX har satt i gang en prosess i disiplinærsystemet. Iverksettelsen kan munne ut i en tilbakebetalingsplikt for advokatfirmaet.»
Videre skriver retten at behandling i disiplinærsystemet ikke kan begrunne advokatfirmaets krav.
«Ikke behov for avklaring»
«Det er rettens syn at søksmålets innvirkning på prosessen i Disiplinærnemnden ikke i seg selv kan begrunne at advokatfirmaet har et klart behov for fastsettelsesdom. Det gis derfor ikke betydning i vurderingen retten nå er inne i», heter det i kjennelsen.
Dommeren drøfter blant annet om en mulig avskjæring av en full domstolsprøving etablerer et reelt behov for advokatfirmaet Danielsen om assistanse fra domstolen til å fastsette salæret.
«Etter rettens syn er det øvrige sider ved søksmålet som må tillegges avgjørende vekt i helhetsvurderingen etter tvisteloven § 1-3 andre ledd. Dette er særlig at advokatfirmaet har mottatt betaling, og at den reelle interessen i søksmålet beror på en mulig fremtidig hendelse: At avgjørelsen i Disiplinærnemnden går i firmaets disfavør. (…) Samlet sett mener retten at advokatfirmaet ikke har et klart behov for rettslig avklaring.»
Oslo tingrett avviste saken, og dømte Advokatfirmaet Danielsen til å betale klienten 18.750 kroner i saksomkostninger.
Vil anke
Advokat Per Danielsen mener at kjennelsen er «veldig frirettslig».
– Adgangen til domstolsbehandling er grunnlovsbeskyttet, og beskyttet av regler både i domstolloven og advokatforskriften, sier Danielsen.
– Kjennelsen er i strid med rettspraksis og disiplinærpraksis, og vil derfor bli påanket. De som skylder advokater penger skal ikke kunne lure seg rundt systemet og unngå domstolsbehandling ved først å betale alt, og så klage for å få alt tilbake, sier Danielsen.
Han mener at en slik ordning «er i strid med hva Advokatforeningen mener».
– Foreningen har som kjent tatt til orde for en lovendring som skal gå ut på at det som iverksettes først, skal gis prioritet, altså klage eller domstolsbehandling, sier han.
– Retten slutter seg ikke til noe av det Wolland trekker frem om at jeg skal ha misbrukt advokatforskriften ved å hindre behandling i disiplinærsystemet. Tingretten drøfter bare om vi rettslig sett har "klart behov" for tingrettsbehandling. Drøftelsen er utførlig og velsignet fri for personangrepene som Wolland og for så vidt Haugaland tingrett tidligere har misforstått.
Disiplinærutvalget: Bred og nyansert drøftelse
Advokat Kåre I. Moljord, leder av Disiplinærutvalget av Oslo krets av Advokatforeningen, mener at Oslo tingretts drøftelse i saken er bred og nyansert.
- Retten konkluderer med at det ikke foreligger et reelt behov for at domstolene skal avgjøre kravet om fastsettelsesdom for et advokatsalær som allerede er betalt. En realitetsavgjørelse av krav om fastsettelsesdom for et allerede betalt salærkrav står dessuten i et spenningsforhold til Rt 2000 s 1948, hvor Høyesteretts kjæremålsutvalg har uttalt at reglene for god advokatskikk ikke kan håndheves av domstolene, sier Moljord.
Han legger til at advokatfirmaets interesser vil bli ivaretatt ved eventuell klage til Disiplinærnemnden, og eventuelt søksmål om gyldigheten av avgjørelsen i Disiplinærnemnden.
