Oslo-advokat ilagt advarsel for interessekonflikt

Utgangspunktet for konflikten var at klager tok kontakt med advokaten over telefon og epost, og delte fortrolig informasjon om et påstått krav på om lag 550.000 kroner mot klagers nevø. Klager fikk deretter råd fra advokaten, men det ble ikke avtalt videre bistand.

Kort tid etterpå tok klagerens nevø selv kontakt med advokaten, som da valgte å ta på seg oppdraget om å bistå nevøen i konflikten med tanten. Advokaten informerte nevøen om at han hadde hatt kontakt med tanten, og gitt henne generell prosessveiledning. Nevøen mente det ikke var problematisk.

Både Disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden mener advokaten her har brutt fortrolighetsplikten og havnet i en interessekonflikt mellom de to klientene.

Fikk detaljert informasjon og ga konkrete råd

Klager mener advokaten har gitt henne bistand samtidig som han representerte nevøen i samme sak. Hun mener advokaten fikk god og detaljert informasjon om konflikten, og at advokaten ga henne konkrete råd i forbindelse med saken.

I sitt tilsvar til klagen, skriver advokaten at han aldri tok på seg et oppdrag for klager, og at det derfor ikke er snakk om noen interessekonflikt eller brudd på fortrolighetsplikten. Han har hverken sendt oppdragsbekreftelse eller tatt betalt for telefonsamtalene, og mener heller ikke at han har gitt noen råd slik at det må forstås i Regler for god advokatskikk.

Saken ble først behandlet i Disiplinærutvalget for Oslo krets, og advokaten anket selv inn beslutningen til Disiplinærnemnden. I anken skriver han at Regler for god advokatskikk ikke inneholder forbud mot å snakke med potensielle klienter:

"Det må nødvendigvis foreligge et oppdrag for at en klient skal kunne påberope en bestemmelse vedrørende et oppdrag. Alternativt vil enhver "gratispassasjer" som tar kontakt med flere advokatkontorer med generelle spørsmål og forespørsler om pris, kunne inhabiliere advokater fra å påta seg oppdrag i eget kontaktnett."

Ikke nødvendig med oppdragsbekreftelse

Advokaten skal ha snakket med klager på telefon to ganger forut for hans oppdragsinngåelse med klagers nevø.

Nemnden skriver at det ikke er avgjørende i Regler for god advokatskikk at det formelt er etablert et klientforhold med oppdragsbeskrivelse, hvitvaskingskontroll og så videre. Den mener heller ikke at det er avgjørende om klienten betaler, og skriver at:

"Det foreligger et klientforhold i reglenes forstand når advokaten er blitt kontaktet av en person som gir advokaten fortrolige opplysninger og advokaten på dette grunnlag gir råd til vedkommende. Advokatens plikt til lojalitet og fortrolighet gjelder også i disse tilfellene."

Dermed konkluderer Disiplinærnemnden med at det her er snakk om et faktisk oppdrag, til tross for både manglende betaling og oppdragsbekreftelse.

Nemnden skjerpet reaksjonen

Nemnden understreker at reglene om interessekonflikt må tolkes og praktiseres strengt, og at det etter punkt 3.2.1 er tilstrekkelig at det kun finnes en risiko for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet, og at det etter punkt 3.2.2 holder med at det finnes en klar risiko for motstridende interesser.

Siden advokaten, kort tid etter å ha hatt kontakt med klager, påtok seg oppdraget med å bistå nevøen i samme sak, mener nemnden at det finnes en risiko for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klager, og at det åpenbart forelå motstridende interesser. Dermed felles han for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1 og 3.2.2.

Han felles også for brudd på punkt 2.3.2 om fortrolighetsplikten ved å fortelle nevøen om at han allerede hadde gitt veiledningen til klager.

Da saken ble behandlet i Disiplinærutvalget for Oslo krets fikk advokaten irettesettelse. Nemnden mente det var nødvendig å skjerpe reaksjonen, blant annet fordi advokaten er blitt felt for tre ulike forhold de siste fem årene, hvorav to av tilfellene førte til advarsel. Han ble derfor ilagt en advarsel også for dette forholdet.