Felt for å ha beskyldt dommere for å påvirke byggesaker
En advokat er felt i to separate klagesaker for å ha kommet med ubegrunnede, alvorlige beskyldninger mot en byutviklingsdirektør og dommere i tingretten.
Advokaten ble klaget inn både av kommunen der saken har sitt utspring, og av sorenskriveren ved den aktuelle tingretten.
Advokaten var prosessfullmektig for en privat part i en rettstvist mot kommunen om gyldigheten av et vedtak om et avslag om oppføring av bygningsmasse på en eiendom.
I et prosesskrift fra juli i fjor skrev advokaten følgende:
«Jeg har via samtaler på ulike hold med sorenskriver og byutviklingsdirektør i XX kommune, blitt kjent med at det avholdes møter mellom byutviklingsdirektøren og dommere på tinghuset. Av det jeg forstår, har verserende plan- og byggesaker som gjelder eiendommen, vært tematisert i disse møtene. Det er grunn til å tro at flere dommere, ut over sorenskriveren, har inhabilisert seg selv i plan- og bygningssaker som gjelder eiendommen. Det gir grunnlag for å frykte det verste. Det er også, dessverre, grunn til å tro at enkelte dommere på disse møtene har brukt sin stilling til å påvirke plan- og byggesaker som gjelder eiendommen i en negativ retning.
Jeg må på bakgrunn av dette spørre om dommeren som er satt på denne saken har deltatt i disse møtene som beskrevet over, eller om det er av andre, muligens beslektede årsaker, finnes grunnlag for å tvile på upartiskheten.»
Ba om bevis
Dagen etter sendte sorenskriveren et brev til advokaten, der han skrev at han oppfattet uttalelsene som alvorlige beskyldninger, og ba ham om å underbygge påstandene. Advokaten svarte et par dager senere på brevet, og forklarte at han hadde mottatt opplysningene fra byutviklingsdirektøren i kommunen på et møte i kommunen.
I klagen til disiplinærutvalget i Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser, anfører klager, sorenskriveren, at beskyldningene er usanne:
«Beskyldningene er oppsiktsvekkende og savner rot i virkeligheten, i det jeg hverken har engasjert meg i byutviklingssaker, kjenner eller har møtt byutviklingsdirektøren i XX, eller har hatt møte med advokaten som beskrevet i hans brev til retten.»
– Bare reist spørsmål
I klagesaken hevder advokaten at han kun har reist spørsmål knyttet til dommerens habilitet, og at terskelen for å reise spørsmål knyttet til dommeres habilitet, bør være lav.
Disiplinærutvalget er enig i at en advokat både har rett og plikt til å ta opp «forhold som kan danne grunnlag for inhabilitet hos retten», men at advokaten har plikt til å opptre med aktsomhet.
«I nærværende tilfelle er det på det rene at det ikke en gang er avholdt noe møte mellom byutviklingsdirektøren i kommunen og noen av dommerne i tingretten. Hele grunnlaget for beskyldningene er således helt uten dekning i virkeligheten», skriver utvalget, som mener beskyldningen uten tvil svekker tilliten til advokater og «til hele rettspleien».
At advokaten ikke innser at han har overtrådt RGA på dette punktet, er graverende, mener utvalget.
Utvalget feller advokaten for brudd på RGA 4.1 (opptreden overfor retten) og ga ham en advarsel.
I den andre klagesaken, fra kommunen, ble advokaten felt for brudd på RGA 1.3 (en advokat skal opptre saklig og korrekt) og ilagt kritikk. I tillegg ble det besluttet å varsle generalsekretær Merete Smith, som da skal vurdere om han skal rapporteres til Tilsynsrådet og eventuelt ekskluderes fra Advokatforeningen.
Begge sakene er anket til Disiplinærnemnden.