Nylig ble advokaten i to ulike saker felt i Disiplinærnemnden, og ilagt to irettesettelser.
«Det er liten tvil om at advokaten bevisst har benyttet adgangen til å reise rettstvist for å hindre klager en nøytral, omkostningsfri overprøving av advokatens salærkrav», skriver Disiplinærnemnden i den ene avgjørelsen.
Den ene saken gjelder en strid om salær der klager hevdet at han var blitt fortalt at advokatbistanden ville beløpe seg til om lag femten tusen kroner, men der salærkravet til slutt endte på 128.000 kroner.
Advokaten sendte salærkravet først til Forliksrådet, der klager ble frifunnet. Advokaten tok så ut stevning, til tross for at klager på dette tidspunktet hadde betalt det opprinnelige kravet. Men i tingretten ble advokaten dømt til å tilbakebetale drøye 53.000 kroner til klager, samt dekke klagers saksomkostninger på 64.000 kroner.
Advokaten har opplyst til Disiplinærnemnden at han vil anke dommen.
- Den dårligst rustede parten presses
Det var ingen tvil om at advokaten valgte denne fremgangsmåten for å avskjære klager fra å få prøvet salærkravet i disiplinærsystemet, uten risiko for å bli påført store ekstrakostnader, mente Haugaland tingrett.
«XX (advokaten) har benyttet en rettslig mulighet til å reise sak for retten, som blokkerer en privat parts rett til omkostningsfritt å prøve salærkravet for en uavhengig nemnd. På denne måten blir den private, som oftest økonomisk dårligst rustede, parten presset ut i en tvist som innebærer betydelig risiko for omkostningsansvar», skriver tingretten i dommen.
«XX har henvist til sin universelle rett til å få prøvd sin sak for de uavhengige domstolene. Retten oppfatter disse anførslene som rene fraser», skriver tingretten.
Ettersom salærkravet var rettslig avgjort, avviste Disiplinærnemnden denne delen av klagen.
Klienten hadde også anført at advokaten måtte felles for ikke å ha opptrådt saklig og korrekt, "ved å ta ut forliksklage mot klager for å forhindre behandling av saken i Disiplinærnemnden". På dette punktet ble advokaten felt.
I den andre saken, som også gjaldt klage på salær, ble advokaten i Disiplinærnemnden dømt til å tilbakebetale klienten drøye femten tusen kroner. Klienten hevder at han ble lovet at oppdraget ikke skulle koste mer enn fire tusen kroner.
Også i denne saken tok advokaten ut forliksklage. I klagesaken bestrider han at han har tatt ut forliksklage for å unngå disiplinærklage.
Mønsteret i denne saken er den samme som i den første saken, mener Disiplinærnemnden.
- Forsøker å omgå regelverket
I behandlingsreglene for disiplinærsaker finnes det en bestemmelse som angir at saker som er brakt inn for domstolen, ikke samtidig kan behandles i Disiplinærutvalget dersom domstolen skal behandle det samme spørsmålet.
Men bestemmelsen er ikke til hinder for at Disiplinærnemnden kan behandle denne klagesaken, påpeker nemnden i avgjørelsen.
«I en slik situasjon hvor advokaten bevisst forsøker å omgå regelverket, og så lenge det pr. i dag ikke foreligger noen rettslig avgjørelse av salærkravet, mener Disiplinærnemnden at Advokatforskriften § 5-3 siste ledd ikke er til hinder for at klagers klage over salærets størrelse realitetsbehandles», skriver nemnden.
«Advokatens handlemåte anses også som et brudd på punkt 1.3 i Regler for god advokatskikk idet dette ikke anses som saklig og korrekt opptreden, og er egnet til å skade standens og yrkets anseelse. Forholdet anses som så alvorlig at det må reageres med en irettesettelse.»
Elleve saker avvist siden 2013
Oslo-advokaten, som ikke er medlem av Advokatforeningen, har en lang liste over saker behandlet i Disiplinærnemnden de siste årene. Bare i 2018 har han fått tre irettesettelser og en advarsel, mens fem ulike saker, som både gjaldt klage over salær samt brudd på god advokatskikk, ble avvist.
I 2017 behandlet disiplinærsystemet fem klagesaker mot advokaten. I to av sakene ble han pålagt å tilbakebetale salær, to saker ble avvist, og i en sak ble han frifunnet.
Videre har advokaten fått fem klagesaker mot seg i årene 2013 til 2016. Fire av disse ble avvist, og i en sak ble han frifunnet.
Disiplinærutvalget i Oslo krets har den senere tid sett en økning i antall saker der advokater tar ut forliksklage for å unngå å bli felt i salærklager, fortalte leder for Disiplinærutvalget i Oslo Krets, Kåre I. Moljord, til Advokatbladet før jul i fjor.
– Myndighetsmisbruk
Oslo-advokaten mener Disiplinærnemnden ikke har avklart noe som helst, og at beslutningene mot han «bygger på gal oppfatning av gjeldende rett».
– Nemnden tar feil når den påstår at bruk av domstol er en «omgåelse av regelverket». Advokaters bruk av retten til domstolsprøving er vitterlig ikke en omgåelse. Her er det tvert imot nemnden som ikke følger og respekterer reglene den selv plikter å følge, nedfelt i advokatforskriften, sier Oslo-advokaten til Advokatbladet.
Han mener at Haugaland tingrett slett ikke har konkludert med at han har misbrukt regelverket.
– Tingretten konkluderte tvert imot i egen kjennelse med at vårt advokatfirma hadde rett til å kreve domstolsbehandling, hvilket nemnden visste, men ikke saksbehandlet betydningen av i sine to avgjørelser. Saken ble fremmet for tingretten. Motpartens krav om avvisning ble ikke tatt til følge. Disiplinærmyndigheten har tillagt meg et motiv jeg ikke har hatt, med en viss støtte i en sleivete og sikkert ubetenksom bemerkning fra en dommer.
– Motivet mitt har vært å få en grundigere behandling enn det disiplinærsystemet kan tilby, ikke noe annet. Denne retten har vårt firma benyttet seg av flere ganger, og vi har vunnet inkassosaker i alle andre sammenlignbare saker. Slik saklig bruk av domstolen har alle advokater rett til å bli respektert for, uten sleivspark herfra eller derfra. Disiplinærkritikk for bruk av lovlige midler er myndighetsmisbruk, etter min mening, sier han.
