43 advokater tok seg for godt betalt

Stadig flere advokater blir klaget inn for disiplinærsystemene. Antall klager til både Disiplinærnemnden og de syv regionale disiplinærutvalgene økte med drøye atten prosent i 2015.

Disiplinærutvalgene mottok til sammen 569 nye klagesaker i fjor, en økning på 18,2 prosent fra 2014, og 31 prosents økning fra 2013. Disiplinærnemnden, som er ankeinstans for disiplinærutvalgene, mottok 272 klager i fjor, en økning 18,7 prosent fra 2014.

Mens det i 2004 kom inn en klagesak pr. 29. medlem til disiplinærutvalgene, kom det inn en klagesak pr. 15. medlem i 2015.

– Økningen i antall klagesaker reflekterer at vi har hatt en økning i antall advokater. Klageprosenten har vært relativt stabil, noe som tyder på at de aller fleste advokater gjør en god jobb for sine klienter, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

– Disiplinærordningen er et viktig tilbud for dem som mener at en advokat har tatt for høyt salær eller har brutt de advokatetiske reglene. Det er gratis å klage, og ordningen finansieres av advokatene, sier Smith.

For å håndtere økningen i klagemengden, har Hovedstyret besluttet at alle disiplinærutvalgene skal forsterkes med ett eller to medlemmer.

Disiplinærutvalgene behandlet totalt 497 av 570 innkomne klager i fjor. Av disse ble 184 (37 prosent) avvist som grunnløse, mens 313 saker (63 prosent) ble behandlet.

Avgjørelsene er fordelt slik:

202 saker var ikke i strid med god advokatskikk.

82 advokater fikk kritikk.

15 fikk irettesettelse.

11 fikk advarsel.

43 advokater fikk salæret nedsatt, mens 93 advokater ikke fikk nedsatt salæret.

Advokatene forsømmer seg oftest på reglenes punkter om oppfølging av oppdraget (pkt. 3.1.2), urimelig høyt salær (3.3.1) og saklig og korrekt opptreden (1.3), viser statistikken.

Totalt fikk klager medhold i 108 saker (35 prosent). Saksbehandlingstiden i utvalgene økte i 2015. For realitetsbehandlede saker var snittiden drøye syv måneder.

I fjor mottok nemnden totalt 272 klager. Av disse ble 81 saker avvist (29,7 prosent), og 201 saker behandlet. 153 av sakene var anket inn fra utvalgene, mens 48 av sakene ble behandlet av Nemnden som førsteinstans. Dette gjelder saker der advokaten ikke er medlem av Advokatforeningen.

Antallet klager økte med 18,7 prosent fra 2014. I sin årsberetning skriver nemnden at en av årsakene til den betydelige økningen er at det i 2015 ble begjært gjenopptatt langt flere klagesaker enn noen gang tidligere.

Nemndens reaksjoner fordelte seg slik: 71 saker (59 prosent) var ikke i strid med god advokatskikk. 36 advokater fikk kritikk, ni fikk irettesettelse, fem fikk advarsel, 21 fikk nedsatt salær, og 27 fikk ikke nedsatt salær.

Saker fra nemnden som antas å ha prinsipiell interesse, publiseres i anonym form på Lovdata.

Her er utdrag fra saker som er publisert på Lovdata:

Oslo-advokaten skal ifølge klagen ha gitt råd til asylsøkere fra Somalia og Eritrea om å holde seg skjult lenge nok til at fristen for tilbaketakelse til et annet land i Dublinsamarbeidet var utløpt.

«Konsekvensen av dette er at saken må realitetsbehandles i Norge, og da med advokaten som deres representant», heter det i klagen.

«Det er en forskjell mellom det å informere søkere om gjeldende regelverk, og å gi råd om hvordan man kan omgå dette regelverket slik at det ikke lenger er mulig å gjennomføre retur av asylsøkerne uten realitetsbehandling. Slik atferd undergraver lovlig fattede vedtak, og må være i strid med Regler for god advokatskikk», heter det i klagen.

Advokaten erkjente at han «sannsynligvis er et kjent navn blant asylsøkere som opprinnelig kommer fra Somalia og Eritrea», men avviste påstandene, og presiserte at han bare har gitt informasjonen om gjeldende regelverk.

«Advokaten bestrider ikke at han har opplyst til sine klienter at de etter Dublinreglene kan ha krav på at asylsaken vurderes i Norge dersom tilbakesendelse ikke har skjedd innen fristen. Han gir imidlertid uttrykk for at dette ikke er i strid med Regler for god advokatskikk idet han kun redegjør for hva materielle lovbestemmelser går ut på. Han har påpekt at bestemmelsene er allment tilgjengelige, og at også politiet har plikt til å informere om disse», skriver Disiplinærutvalget for Oslo krets i sin beslutning.

Ifølge utvalget er det «åpenbart at advokaten ikke har opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk».

En advokat er tildelt kritikk for å ha kommet på uanmeldt besøk til huseiere som var i strid med en håndverker, og for ikke straks å ha forlatt eiendommen da hun ble bedt om det.

Huseierne var misfornøyde med malearbeid i sin nybyggede bolig, og holdt tilbake betalingen til maleren. Skjønnskomiteen i Malermesterlauget hadde i en rapport påpekte en rekke mangler. Rapporten ble sendt maleren pr. epost, men han klarte ikke å åpne vedlegget.

Uten at eierne var klar over det, engasjerte maleren advokat. Denne advokaten dukket opp uanmeldt hjemme hos huseierne, og ba om å få oversendt rapporten til sin epost. Ifølge klagen ble advokaten bedt om å forlate huset, men «ble stående i gangen og presset klagerne til å la henne besiktige huset».

Advokaten forklarte at hun dro på uanmeldt besøk fordi hun dagen etter skulle reise bort i ti dager, og ønsket å se rapporten før hun dro. Hun hevdet at klagerne tilbød å vise henne rundt.

Disiplinærutvalget for Møre og Romsdal og Trøndelag krets skriver at det «ikke er i posisjon til å vurdere bevisene i så måte», men at advokatens opptreden representerer to brudd på Regler for god advokatskikk: Først ved å oppsøke en motpart uanmeldt, deretter ved ikke å ha «forlatt eiendommen straks klagernes vegring manifesterte seg».

En advokat som ga en asylsøker beskjed om at hun ikke oppholdt seg ulovlig i Norge, til tross for at hun faktisk gjorde det, er dømt for brudd av Disiplinærnemnden.

Ulovlig opphold kan få alvorlige konsekvenser, for eksempel kan det danne grunnlag for vedtak om utvisning, påpeker nemnden i sin beslutning.

Det er også et brudd at advokaten lot en «juridisk konsulent» - en advokat som var fradømt bevillingen – få jobbe med saken, uten at klienten ble orientert om at vedkommende var fradømt bevillingen grunnet grovt bedrageri, mener nemnden.

Den riktige reaksjonen for så «omfattende og grove overtredelser» er nemndens strengeste reaksjon, altså en advarsel, mener nemnden.

Men: Som en følge av denne saken samt fem andre saker i de senere år mot samme advokat, har nemnden «besluttet å underrette Tilsynsrådet for Advokater om sin bekymring for innklagdes skikkethet som advokat», skriver nemnden i sin beslutning.

Advokatens salær ble satt ned til null kroner. Advokaten er ikke medlem av Advokatforeningen.

En advokat som representerte en eldre kvinne som testamentfullbyrder, tok seg alt for godt betalt, og opptrådte på en måte som kan skade advokatstandens anseelse, mener Disiplinærnemnden.

Saken ble først behandlet i Disiplinærutvalget for Oslo krets, og deretter anket til Disiplinærnemnden. Begge instansene kom til samme resultat: Advokatens salær ble fastsatt til 100.000 kroner, han må tilbakebetale drøye 416.000 kroner til klienten, samt betale 26.500 kroner i saksomkostninger.

Advokaten bistod en kvinne som da var 78 år gammel med et dødsbo som inneholdt verdier for om lag ti millioner kroner. Advokatens timelister var svært mangelfulle; dels uten datoangivelse, og ifølge klager «oppkonstruerte». Advokaten sa på sin side at klienten hadde ønsket at salærkravet skulle være høyt, og godkjent dette ved flere anledninger.

Nemnden har lagt vekt på at advokaten flere ganger tidligere er blitt felt med advarsel, altså den strengeste reaksjonen i disiplinærsystemet.