Kåre I. Moljord er talsperson for Advokatforeningens disiplinærutvalg. Han er til daglig partner i Arntzen de Besche i Oslo.
Vil ha Tilsynsrådet på banen i Help-sak
Etter to motstridende disiplinæravgjørelser mot advokater i Help bør Tilsynsrådet rydde opp, mener Kåre I. Moljord, talsperson for Advokatforeningens disiplinærutvalg.
Advokatbladet har tidligere skrevet at disiplinærutvalget i Oslo krets har ilagt en advokat i Help forsikring en irettesettelse for å ha brutt uavhengighetsplikten (OSL-189-2018). Help, på sin side, viste til at det foreligger en annen utvalgsavgjørelse som konkluderer motsatt (OSL-098-2018), og at den ferske irettesettelsen ikke får noen konsekvenser for måten Help organiserer advokatvirksomheten på.
Advokatbladet spurte Kåre I. Moljord om disiplinærutvalgenes myndighet svekkes når avgjørelser ikke får noen konsekvenser, og om Tilsynsrådet bør rydde opp.
Advokatbistand eller integrert rettshjelp?
Stridens kjerne er om Help i saken har utøvd advokatvirksomhet, slik klager hevder, eller integrert rettshjelp, som Help hevder.
Klagen gjaldt en reklamasjonssak ved et huskjøp i Akershus. De to klagerne hadde kjøpt rettshjelpsforsikring fra Help, og fikk i reklamasjonssaken bistand fra en advokat og en advokatfullmektig.
De to klientene mener at advokatene ikke har den uavhengigheten som Regler for god advokatskikk krever. Det var disiplinærutvalget enig i:
«Her er advokatene ansatt i forsikringsselskapet og risikoen fremstår som stor for at advokatene kan bli farget av sin arbeidsgivers interesse og som mest sannsynlig ikke er sammenfallende med klientenes interesser. Advokatene er da – slik saken er opplyst – i en situasjon som er uforenlig med kravet til uavhengighet i RGA punkt 2.1.3.»
– Så lenge disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden bare har forføyningsmuligheter overfor advokatene, men ikke mot advokatvirksomheter eller arbeidsgivere, er spørsmålet ikke om disiplinærutvalget eller -nemndens formelle myndighet svekkes, men om Tilsynsrådet utøver tilsyn overfor arbeidsgivere som organiserer seg på en slik måte at advokaten føres inn i avhengighet, sier Moljord.
– På den annen side vil man i slike tilfeller med en viss rett kunne hevde at disiplinærutvalgenes og -nemndens legitimitet og uformelle autoritet svekkes, så lenge Tilsynsrådet ikke rydder opp, understreker han.
En advokatnemnd, slik Justisdepartementet nå foreslår å innføre i forslaget til ny advokatlov, vil kunne være en bedre løsning, mener han.
– En felles advokatnemnd kan «sette hesten foran vognen», og vil også kunne rydde opp overfor advokatens arbeidsgivere, dersom organiseringen i seg selv medvirker til å utløse advokatens avhengighet, sier Moljord.
Har merket seg saken
Advokatbladet har spurt Tilsynsrådet om det vil foreta seg noe i sakens anledning, og om rådet finner det uheldig at Disiplinærutvalget avsier avgjørelser som har helt ulikt resultat.
– Vi har merket oss at disiplinærutvalget nå har truffet en ny avgjørelse, hvor en advokat, ansatt i Help forsikring, er felt for manglende uavhengighet, sier Hege Bjølseth, direktør i Tilsynsrådet.
Hun sier videre at Tilsynsrådet må bruke noe tid på å se hvilke faktiske og juridiske omstendigheter som ligger til grunn for avgjørelsene.
– Videre er det også nødvendig å sammenholde de foreliggende avgjørelsene med vår egen opprinnelige avgjørelse av herværende sak. Jeg finner grunn til å minne om at det ikke foreligger noen endringer av rettstilstanden på dette området etter vårt mottak av Lovavdelingens uttalelse av 4. november 2013, sier Bjølseth.
Mener tiden har løpt fra regelverket
Tilsynsrådet mener at regelverket er moden for revisjon.
- Moljord synes å legge til grunn at Tilsynsrådet «bør rydde opp». Løsningen ligger ikke i etableringen av en ny advokatnemnd, men i en eventuell revisjon av et regelverk som tiden synes å ha løpt fra. Uavhengigheten til advokater som er ansatt i ikke-advokatselskaper er en komplisert og prinsipiell problemstilling som handler om mer enn organisering i ett enkelt foretak. Tilsynsrådet har tidligere spilt inn problemstillingen overfor Advokatlovutvalget, og vi registrerer at utvalget har behandlet denne i sitt forslag til ny advokatlov, sier Bjølseth.
I uttalelsen fra Lovavdelingen som Bjølseth viser til, heter det blant annet at lovavdelingen er «tilbøyelig til å anta at grensen (mellom integrert rettshjelp og advokatvirksomhet, red.anmerk.) vil være krysset der advokaten som er ansatt i rettshjelpsforsikringsselskapet, opptrer som kundens advokat overfor en motpart, herunder i rettergang.»
Hva betyr «herunder»
I saken ADA-2017-D114 problematiserer Disiplinærnemnden tolkningen av uttrykket «herunder» i Lovavdelingens brev, og spør seg om Lovavdelingen mener at RGA ikke gjelder i rådgivnings- og forhandlingsfasen, men bare i rettergangsfasen, forteller Kåre I. Moljord.
– Dette svarer nemden med rette nei til: I begge fasene driver advokaten ansatt i Help «advokatvirksomhet» med forsikringstaker, og ikke med Help som klienten. Help argumenterer på sin side forgjeves med at advokaten som ansatt i Help driver «integrert rettshjelp» som i prinsippet ikke anses som «advokatvirksomhet», og at RGA derfor ikke gjelder, sier Moljord.
– Men siden nemnden mener at advokaten i slike tilfeller plikter å ivareta forsikringstakers interesser, som advokatens reelle klient, legger den med rette til grunn at det utøves advokatvirksomhet til en klient, og at RGA derfor gjelder, sier Moljord.
