Tingrettsdommer ignorerte flere henvendelser – blir ilagt kritikk

I forrige måned fattet Tilsynsutvalget for dommere vedtak i en sak mellom en privatperson og en dommer ved Oslo tingrett (TU-sak 23-048).

Saken har sitt grunnlag i en begjæring om bevissikring som Oslo tingrett mottok utenfor rettssak.

Klager, som ikke var part i saken, pretenderte at han var direkte berørt av rettens avgjørelse om bevissikring, ettersom mange av dokumentene «var hans eiendom» og «underlagt taushetsplikt».

Vedkommende ba således, den 21. august 2022, om å få oversendt sakens dokumenter for gjennomgang, for slik å kunne ivareta sine rettslige interesser. Videre argumenterte klager for at kjennelsen om bevissikring måtte oppheves.

Endelig ba vedkommende om at retten bekreftet at brevet ble mottatt. Skrivet ble ikke besvart.

Fikk ikke bekreftelse

Klager rettet så en ny henvendelse til retten 20. februar 2023. I dette brevet viste klageren til at henvendelsen av 21. august 2022 ikke var blitt besvart. Kravet om å få tilsendt alt materiale i saken ble opprettholdt, og det ble igjen bedt om bekreftelse på at brevet var mottatt. 

Da heller ikke dette ble besvart, ble dommeren klaget inn til Tilsynsutvalget.

Flere forhold ble gjort gjeldende av klager, men kun unnlatelsen av å besvare de to skrivene ble realitetsbehandlet av Tilsynsutvalget.

Ved sin behandling vurderte utvalget dessuten betydningen av at tingrettsdommeren hadde unnlatt å besvare henvendelser fra en annen aktør i samme sak.

- Ikke «formålstjenlig» eller «hensiktsmessig»

I sin uttalelse til Tilsynsutvalget skrev tingrettsdommeren at klagers brev av 21. august 2022 i innhold og karakter var slik at dommeren ikke så det som «formålstjenlig» eller «hensiktsmessig» å svare. 

Dommeren viste videre til at klager alt var «godt informert om saken». 

Formålstjenlighet og hensiktsmessighet ble også trukket frem som begrunnelse for manglende svar på det andre skrivet av februar 2023; «heller ikke dette skrivet fant dommeren at det var formålstjenlig å svare på ut fra brevets karakter og innhold», fremgår det av svaret fra innklagede.

«Må overstige en viss terskel»

Ved sin gjennomgang tok Tilsynsutvalget utgangspunkt i forarbeidene til domstolloven. Utvalget viste til Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 199, hvor det er gitt generelle uttalelser om hva som skal være retningsgivende for utvalgets vurdering av dommeratferd:

«[S]pørsmål om brudd på god dommerskikk [vil blant annet] kunne komme inn i forbindelse med vurdering av hvordan saksbehandlingen utføres, herunder om dommeren opptrer sendrektig, er dårlig forberedt til møter og mangler organisering av forberedelsen til rettsmøter osv.».

Tilsynsutvalget presiserte videre at det må være «påvist konkrete forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne», for at det skal kunne reageres med disiplinærtiltak. 

Videre må «dommeren kunne klandres for forholdet og den klanderverdige atferden må overstige en viss terskel.».

Les også:

To advokater og en dommer utsatt for vold og truet med drap - nå er tre personer tiltalt

Det ble videre lagt til grunn av utvalget at «god dommerskikk tilsier at henvendelser til domstolen i en konkret sak bør besvares innen rimelig tid».

Enhver manglende besvarelse gir likevel ikke grunnlag for disiplinærtiltak: 

«Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Sentrale momenter her vil være henvendelsens innhold, tidligere kommunikasjon, forsinkelsens lengde og i hvilken grad dommeren kan klandres.». 

«Ikke holdbart»

På denne bakgrunn ga utvalget, ved sin konkrete vurdering, klart uttrykk for at de «ikke delte» dommerens oppfatning om at det ikke var formålstjenlig eller hensiktsmessig å besvare noen del av klagers henvendelser. 

Denne begrunnelsen var «ikke holdbar». Dette fortrinnsvis i relasjon til klagers anmodninger om å få bekreftelse på at retten hadde mottatt henvendelsene.

Videre mente utvalget at «dommeren burde besvart klagers anmodninger om å få innsyn i det materiale som gjaldt ham». 

Selv om det ikke skulle være rettslig grunnlag for utlevering, er poenget, ifølge utvalget, at «dommeren burde tatt stilling til kravet og gitt klager underretning om den vurdering som var foretatt». Dette i «særdeleshet» når klager fremsatte sitt krav for andre gang.

Klandres for bevisst passivitet

Etter en samlet vurdering kom utvalget til at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk. Dommeren kunne klandres for sin «bevisste passivitet». God dommerskikk tilsier at slike henvendelser blir besvart, og det ble lagt «noe vekt på dommerens manglende besvarelse av henvendelser fra en annen aktør i samme sak».

På denne bakgrunn fant utvalget grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk overfor tingrettsdommeren.

Tingrettsdommeren har ikke besvart Advokatbladets henvendelser.