Selv om en advokats ytringsfrihet har vide grenser, kan han ikke fremsette grove beskyldninger mot noen uten at det er faktisk grunnlag for det, skriver Disiplinærnemnden.
Illustrasjonsfoto: iStock/sabthai
Advokat felt for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot revisor
Blir meddelt kritikk for å ha opptrådt i strid med reglene for kollegial tillit og tvist mellom advokater.
Innklaget advokat bistod et selskap med en klage til Fiskeri- og næringsdepartementet over et registreringsvedtak i Foretaksregisteret i forbindelse med kapitalforhøyelse i selskapet. Klager, som selv er advokat, bistod et konkursbo og et annet selskap med å fremme klagen til departementet.
Advokaten er felt for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot revisor i brevet til departementet. Han skrev:
«Revisor har deretter kort tid etter at han ble revisor blitt sterkt anmodet av [klager] om å erklære at tidligere innsendt revisorbekreftelse i [advokatens klient] er uriktig eller i motsatt fall risikere at han miste det bedre betalte revisoroppdragene fra [klagers klient]. Han har meddelt at disse truslene fra [klager] er vanskelig for selskapets revisor å håndtere i en slik konfliktsituasjon og at han derfor muligens må avslutte sitt oppdrag for [advokatens klient]. Det bemerkes i denne sammenheng at revisor så langt er den eneste som har fått tildelte verv av [advokatens klients] generalforsamling eller har deltatt på generalforsamlingene og som ikke har innrapportert varsel om erstatningskrav fra klager.»
Sendte brev på vegne av klienten
Advokaten anfører at han ikke har opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk (RGA)
«Til tross for at advokaten har taushetsplikt overfor sin klient, har klienten sagt seg villig til å legge frem dokumentasjon som beviser at advokaten ikke har fremsatt påstander mot bedre vitende. Styreleder i selskapet advokaten representerer har fortalt advokaten at revisor anså seg truet med mulighet for å miste en klient (klagers klient) eller et personlig erstatningsansvar. I senere telefonsamtale bekreftet revisor overfor styreleder og advokaten at han følte seg presset», kan man lese i avgjørelsen fra Disiplinærnemnden.
Klager mener på sin side advokatens påstander om trusler ikke stemmer.
- Burde uttalt seg mer nyansert eller tatt nødvendige forbehold
Disiplinærnemnden leser uttalelsene i brevet som at klager har truet revisor med at han vil risikere å miste en klient dersom han ikke erklærte at den tidligere innsendte revisorbekreftelsen var uriktig.
«Nemnden mener at en slik alvorlig påstand, fremsatt i brevs form til departementet, må ha god dekning i faktum. Advokaten gjorde et forsøk på å undersøke hva revisor hadde sagt til styreleder (...). Ut fra det faktum nemnden har lagt til grunn (...), kan ikke nemnden se at advokaten etter denne telefonsamtalen, hadde tilstrekkelig grunnlag for å fremsette en så spisset og konkret påstand som han gjorde», heter det i avgjørelsen.
Advokaten burde uttalt seg mer nyansert eller tatt nødvendige forbehold, ifølge nemnden.
«Hensynet til kollegial tillit tilsier at advokaten uansett skulle ha tatt opp med klager de påståtte truslene før de ble presentert for departementet.»
- Har ikke opptrådt saklig og korrekt og tilstrekkelig hensynsfullt
Advokaten fikk først advarsel, som er den strengeste disiplinærreaksjonen, av Disiplinærutvalget, men reaksjonen ble redusert til kritikk i ankerunden hos Disiplinærnemnden.
Disiplinærutvalget kom til at advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 1.2 om advokatens oppgave og punkt 1.3 om advokatens opptreden. Nemnden vurderer det annerledes, og mener advokaten heller har opptrådt i strid med RGA punkt 5.1 om kollegial tillit og punkt 5.4 annet ledd om tvist mellom advokater.
«Nemnden mener at advokaten ikke har opptrådt saklig og korrekt og tilstrekkelig hensynsfullt overfor advokatkollegaen i denne saken.»
