Advokat røpet flere hemmeligheter om klient til journalist

Den felte advokaten var klagers bistandsadvokat i en sak om vold, trusler og brudd på besøksforbud. Advokaten bisto klager under både etterforskingen og hovedforhandling, før klager senere byttet advokat.

I oktober 2023, noen dager før klager byttet advokat, ble advokaten oppringt av en journalist. Journalisten hadde fått innsyn i tiltalen mot klagers tidligere kjæreste og stilte advokaten flere spørsmål.

Blant annet lurte journalisten på om advokaten kunne bekrefte at tiltalte og klager hadde vært i en relasjon, hvilket advokaten bekreftet. Videre spurte han om det var riktig at de to ikke hadde vært samboere, hvilket advokaten også bekreftet.

Deretter spurte journalisten om klager fikk påvist brudd i ryggen etter en spesifikk hendelse, og om advokaten kunne si noe mer om skaden, for eksempel om den var varig. Advokaten svarte at det ikke kunne utelukkes at skaden ville bli varig. 

Det ble aldri skrevet om saken.

Så hen til straffeloven

Disiplinærnemnden kom til at advokaten handlet i strid med RGA punkt 2.3.2 første ledd om taushetsplikt.

Nemnden bemerket fortrinnsvis at en advokat som utgangspunkt bør opptre svært varsomt overfor pressen, under henvisning til disiplinærpraksis.

Ved vurderingen ble det videre sett til straffeloven § 211 som den sentrale lovbestemmelsen om advokaters taushetsplikt.

Kravet til at opplysningene må være «betrodd» advokaten, må ifølge nemnden forstås vidt. Det som er betrodd, må regnes å være det advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten.

Opplysningene var «betrodd»

Nemnden til grunn at opplysningene vedrørende klagers relasjon til tiltalte og klagers helse var opplysninger som advokaten var blitt kjent med i egenskap av sitt yrke og som ledd i klientforholdet. Opplysningen ble følgelig ansett «betrodd» advokaten.

Spørsmålet var så om opplysningene var å anse som «hemmeligheter».

Disiplinærnemnden vurderte advokatens anførsel om at opplysningene gitt til journalisten kunne utledes av tiltalebeslutningen. Hva gjaldt opplysningen om at det hadde vært en relasjon mellom tiltalte og fornærmede, kunne det argumenteres for at antallet tiltalepunkter hvor klager var fornærmet trakk i retning av at opplysningen ikke var å betrakte som en «hemmelighet».

Fortalte om «hemmeligheter»

Likevel innebar advokatens bekreftende svar på oppfølgingsspørsmålet, om det var riktig at tiltalte og klager ikke hadde vært samboere, at advokaten røpet en opplysning som måtte anses som en «hemmelighet», ifølge nemnden. Denne opplysningen fremgikk ikke av tiltalebeslutningen. 

Etter nemndens syn var det ikke sannsynliggjort at opplysningen knyttet til relasjonen mellom tiltalte og klager var alminnelig kjent eller åpenbar for enhver. Opplysningen utgjorde følgelig en «hemmelighet» som var betrodd advokaten.

Når det gjaldt uttalelsen om hvorvidt skaden i ryggen til klager var varig, fremholdt advokaten at uttalelsen ble gitt på generelt grunnlag. Men spørsmålet knyttet seg til den konkrete saken, og når advokaten uttalte at varige mén ikke kunne utelukkes, bar det «klart preg av å knytte seg til konsekvensen av den konkrete skaden i ryggen».

Det ble videre bemerket at uttalelsen ble gitt over seks måneder etter skaden var påført fornærmede, altså på et tidspunkt hvor en skulle anta at skadeomfanget, iallfall til en viss grad, var avklart, ifølge nemnden. Informasjon om helsetilstanden til klient var ikke alminnelig kjent eller åpenbart for enhver. Opplysningen utgjorde følgelig også en «hemmelighet» som var betrodd advokaten.

Advokaten hadde etter dette opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk og ble enstemmig meddelt kritikk.

Les hele beslutningen her (saksnummer i Lovdata: ADA-2024-D21722).