Advokatforeningens hovedstyre opprettholdt avslaget på søknaden. (f.v.) Erik Anton Forssten, Cecilie Nakstad, Silje C. Hellesen, Mohsin Ramani, Catrin Myre Skram, Bjarte K. Døssland, Trude Marie Wold, Jon Wessel-Aas, Merete Smith, Marte Reier og Irene C. Kildebo.
Foto: Nina Schmidt
Advokat får ikke forsikring etter medlemskaps-nekt
Bjørn Ketil Myrset i Molde er nektet medlemskap i Advokatforeningen. – Avslaget er i realiteten et yrkesforbud, mener advokaten, som hevder at han som følge av vedtaket har fått problemer med å få forsikring.
Advokat Bjørn Ketil Myrset (67) mistet bevillingen i mars 2018 etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1. Advokatbevillingsnemnden la vekt på at Myrset seks ganger, fra 2010 til 2016, ble felt for flere brudd på Regler for god advokatskikk.
I de aktuelle sakene har Myrset «vist manglende respekt for aktører i rettsvesenet, konfliktskapende adferd, dårlig forståelse for rollen som advokat, og manglende dømmekraft». At Myrset ikke fortløpende korrigerte sin egen atferd i tråd med fellelsene, «innebærer et vesentlig avvik fra det som må kunne forventes av en advokat», heter det i tilbakekallsvedtaket.
Som følge av tilbakekallet, opphørte Myrsets medlemskap i Advokatforeningen i april 2018.
Myrset anket tilbakekallsavgjørelsen, som ble stadfestet av Oslo tingrett, til Borgarting lagmannsrett i oktober 2019, men vant ikke frem. Lagdommer Anders Bøhn tok dissens.
«Tiltalt for omsorgsunndragelse»
I dommen fra Borgarting omtales en annen sak som ble anlagt mot Myrset i 2018, etter at han lot en klient og hans tre barn få overnatte i sin egen hytte, da barna ifølge en kjennelse i Romsdal tingrett egentlig skulle ha blitt returnert til moren.
Myrset ble i denne saken tiltalt for omsorgsunndragelse, men ble i fjor høst frifunnet i Høyesterett, som likevel mente at Myrset opptrådte «særlig uheldig og kritikkverdig».
I desember i fjor fikk Myrset advokatbevillingen tilbake. Tilsynsrådet legger i vedtaket vekt på at «Myrset ut fra sin forklaring har innsett alvoret i de kritikkverdige forhold som ledet til tilbakekall av hans bevilling, og han erkjenner at han har vist en upassende opptreden ved flere anledninger og at han har tatt lærdom av den kritikk som har fremkommet fra domstol, Disiplinærnemnd, Tilsynsråd og Advokatbevillingsnemnd».
«Mislige forhold»
Myrsets søknad om nytt medlemskap i Advokatforeningen ble avslått av generalsekretær Merete Smith i februar i år, og deretter klaget inn for hovedstyret, som opprettholdt vedtaket i et møte i slutten av mars.
– Avslaget er et brudd på Advokatforeningens vedtekter § 2.3 fjerde ledd og § 2.1 fjerde ledd, sier Myrset til Advokatbladet.
I de aktuelle punktene heter det at medlemskap kan nektes «dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold» tilsier det. Og videre at medlemskapet først opphører når tilbakekallet er endelig avgjort av henholdsvis retten eller Advokatbevillingsnemnden, dersom vedtaket om tilbakekall straks er angrepet.
– Slik jeg forstår det er det alternativet «etiske forhold» som påberopes. Etter min forståelse av begrepet, går etikk på det som omtales som «mislige forhold» i domstollovens terminologi. Mislige forhold betyr korrupt, uhederlig, upålitelig, bedragersk, uærlig og den slags. Ingen ting av det jeg er blitt kritisert for, er i nærheten av dette. Jeg er blitt felt for å ha vært for direkte i min kritikk, og for ikke å ha tatt tilbørlig hensyn til vedkommende som ble kritisert. Det er noe helt annet, sier Myrset.
Han mener også at det var feil at han ble ekskludert før rettskraftig kjennelse forelå.
Myrset forteller at han har søkt flere forsikringsselskaper om å få tegne ansvarsforsikring, men foreløpig uten hell.
– Dersom jeg ikke får forsikring, er alternativet mitt å bli autorisert som advokatfullmektig for en annen advokat. Dette er en mulighet, men det oppleves spesielt i min alder. Men jeg har overhodet ikke tenkt å gi meg. Ifølge treningsklokken min har jeg en fysisk alder på 23 år, sier han.
Kan gi høyere premier
Generalsekretær Merete Smith tilbakeviser at foreningens vedtekter er brutt.
– Advokatforeningen vektlegger at medlemskapet skal være et kvalitetstegn og en forsikring for klienten om at advokaten holder et høyt nivå på etiske, faglige og økonomiske områder. Søknad om medlemskap vurderes på et selvstendig grunnlag og blir ikke automatisk innvilget, selv om søkeren har fått advokatbevillingen tilbake, sier generalsekretær Merete Smith.
Hun tilbakeviser at det ikke er mulig å få profesjonsansvarsforsikring uten medlemskap i Advokatforeningen, og viser til at om lag ti prosent av landets advokater ikke er medlemmer, og at mange av disse er privatpraktiserende med forsikring.
Hun mener det er selvsagt at Advokatforeningen ikke kan innvilge medlemskap med en begrunnelse at en advokat, hvis disiplinær- eller skadestatistikk hindrer at de får tegnet forsikring andre steder, må få forsikring gjennom foreningens kollektive ordning.
– Dette ville svekke medlemskapets kvalitetsstempel, og også undergrave grunnlaget for den gode forsikringsordningen. I verste fall kunne det også ført til høyere premier for alle medlemmer som er dekket av foreningens kollektive ordning, sier Smith.
