Advokaten er ikke berettiget til mer enn et honorar på 106.001 kroner, mener Disiplinærutvalget for Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser.
Utvalget mener at advokaten har brutt punkt 3.5 i Regler for god advokatskikk (om forskriftsmessig behandling av klientmidler), og ilegger ham en advarsel for dette. I tillegg varsler utvalget Tilsynsrådet – som vurderer advokaters bevilling – om saken, fordi advokaten ikke har det omstridte beløpet stående i sin helhet på klientkontoen.
Advokaten, på sin side, mener at disiplinærutvalget ikke har kompetanse til å avgjøre om det er inngått en bindende avtale om salæret og forsinkelsesrentenes størrelse, og at dette må avgjøres av en domstol.
Fiskebåt havarerte
Klager i saken ble i 1988 ble dømt til fengsel i seksti dager for forsikringsbedrageri knyttet til havari av en fiskebåt. Senere ble saken gjenopptatt, og det ble avsagt frifinnende dom i lagmannsretten. Klager ble tilkjent saksomkostninger.
Etter å ha blitt tilkjent småbeløp i erstatning i tingretten, ble klager i lagmannsretten tilkjent en erstatning på hele 18,25 millioner kroner, samt 1,25 millioner kroner i oppreisning. Videre ble han tilkjent saksomkostninger med nærmere 1,5 millioner kroner, samt forsinkelsesrenter på nærmere 9,8 millioner kroner.
Høyeste noensinne
Den innklagede advokaten bistod klager i klagesakene, og fikk utbetalt 1,5 millioner kroner i salær for sitt arbeid av Regjeringsadvokaten.
Etter at klager vant frem i rettsapparatet, og for arbeid advokaten har hatt etter at dommen falt, har advokaten beregnet et salær på 4.664.340 kroner. «Det foreligger ikke noen avtale om utbetaling av «suksesshonorar», og advokaten har fått fullt oppgjør for sitt arbeid», hevder klager.
Den innklagede advokaten peker i sitt tilsvar på at den samlede erstatningsutbetalingen på nærmere 34 millioner kroner var den største erstatning som til da var utbetalt i Norge for uberettiget straffeforfølgning, og at det samlede salærkravet ble fastsatt på et møte med klager i januar i fjor.
Salær etter skjønn
Ifølge advokaten, valgte partene å fastsette et samlet salær for alle kravene. «Begrepet suksesshonorar er aldri benyttet i noen samtaler mellom klager og advokaten forut for dette møtet i januar 2016. Hvilke begrep som benyttes er ikke avgjørende. Det er imidlertid det som er avtalt på forhånd og som har vært praktisert mellom partene i seks år. Klager bekreftet dette flere ganger i møtet», heter det i tilsvaret.
Må ha bevis
Disiplinærutvalget peker på at det ikke er fremvist noen oppdragsbekreftelse «der det ble skissert at et vilkår som dette kunne bli aktuelt å prøve». Det heter også at «det må anses for sikkert at det må kreves klare bevis for at en avtale med et slikt omfang kan anses inngått. Avtalen er klart i advokatens interesse og det må være han som har bevisbyrden for at avtale er inngått».
At advokat og klager har et klientforhold som går over hele 25 år, kan ikke vektlegges i forhold til kravet om en klar avtale, mener utvalget.
Advokaten hadde allerede fått full dekning for sitt arbeid med erstatningssaken, påpeker utvalget.
«For sitt arbeid med sakene om forsinkelsesrente og skatterestanser burde advokaten ha sørget for en klar avtale med klager på forhånd, slik at han var kjent med at det ville bli krevd et suksesshonorar. Men selv om en slik avtale skulle vært inngått, er det ikke tillatt å avtale salær basert på andel av sakens resultat eller gjenstand», skriver utvalget.
Utilgjengelig advokat
En advokat på Sørlandet ble engasjert for å fremme krav om dekning av vedlikeholds- og oppgraderingskostnader på en sameie-eiendom overfor de øvrige sameierne. Disse bestridte kravet. Ifølge klager gikk det nesten en måned fra advokaten fikk skriftlig svar fra sameierne, før svaret ble formidlet til klager. Ifølge klager fikk han ikke kontakt med advokaten, hverken på telefon, sms eller epost.
Advokaten er meddelt kritikk for ikke å ha holdt sin klient underrettet om sakens gang, og for brudd på regelen om at en advokat ikke bør påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at saken ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.
Mente arvtager ikke var part
En Oslo-advokat var verge for klagers mor. Klager skulle arve morens leilighet, fratrukket gjeld på grunn av lån klager hadde tatt opp. Klager ønsket innsyn i dokumenter vedrørende salget, men advokaten avslo. «Fordi salget av leilighet i realiteten var salg av klagers leilighet og oppgjør gikk gjennom advokaten, har klager en rettslig interesse i hvordan oppgjøret av salget av leilighet har skjedd», skriver Disiplinærutvalget. «Leiligheten var klagers, og det var han som hadde den økonomiske interesse i at oppgjøret ble riktig.» Advokaten ble felt for RGAs punkt 1.3 om saklig og korrekt opptreden og ble meddelt kritikk.
Informerte om forlikstilbud
I en oppsigelsessak representerte Oslo-advokaten klagers motpart, som trakk oppsigelsen. Partene ble enige om at søksmålet skulle heves, men var uenige om hvem som skulle dekke sakskostnadene. Klager fremsatte to forlikstilbud. I sitt svar satte Oslo-advokaten tingrettsdommeren i kopifeltet på eposten. «Advokaten har anført at bestemmelsen (om ikke å røpe villighet til forlik, red. anmerk.) ikke er brutt fordi «alle visste» at partene ønsket saken forlikt, og at partene, inkludert retten, hadde en åpen diskusjon og informasjonsutvikling vedrørende en minnelig avslutning på saken. Disiplinærutvalget kan ikke se at dette medfører at advokaten kunne videresende Forlikstilbud II til retten», skriver Disiplinærutvalget i Oslo krets. Advokaten felles for brudd på RGA punkt 4.5, og meddeles kritikk.
Tok for mye betalt
En advokat fra Østfold er frifunnet for brudd på god advokatskikk, men likevel dømt til å tilbakebetale 22.500 kroner i salær til en klient. I disiplinærutvalget ble advokaten dømt til å tilbakebetale 31.875 kroner, men summen ble redusert etter anke til nemnden.
Fem felt i februar
Fem advokater ble felt for brudd på god advokatskikk av disiplinærutvalg- og nemnd i februar. I perioden ble 29 advokater frifunnet, og fire saker ble avvist.
Dette kommer frem i oversikten fra Advokatforeningens syv regionale disiplinærutvalg og Disiplinærnemnden.
