Illustrasjonsfoto: iStock / sommart
ADVOKATETIKK
Advokat må tilbakebetale over 126.000 kroner i salær
Ifølge klienten var det enighet om en fastpris på 15.000 kroner for hele oppdraget. Advokaten bestrider dette, men klienten får medhold av Disiplinærnemnden.
Etter å ha vunnet frem med en forsikringssak på vegne av en klient i Finansklagenemnda, krevde advokaten drøye 138.000 kroner i salær. For dette er han klaget inn til disiplinærmyndighetene (saksnummer: 15795).
Klienten mener at de ved oppstart av oppdraget ble enige om en fastpris på 15.000 kroner. Advokaten mener på sin side at denne summen ikke ble avtalt som totalpris uavhengig av resultatet i saken.
Advokaten fikk medhold av disiplinærutvalget, men nå har Disiplinærnemnden kommet til en annen konklusjon.
Mener advokaten skapte forventing om fastpris uansett utfall
I en epost i forbindelse med inngåelse av oppdragsbekreftelse, skrev advokaten:
«Jeg kommer tilbake til saken så snart jeg har mottatt saksdokumenter fra XX Forsikring. Dersom [selskapet] ikke dekker rettshjelp, er avtalen at vi tar dette på pro bono for deg. Dvs. at det ikke vil medføre kostnader for deg til advokatutgifter dersom man ikke vinner fram med kravet. Dersom du vinner fram vil advokatutgiftene som hovedregel bli dekket av forsikringsselskapet.»
Etter at saken vant frem i Finansklagenemnda, avslo klagers forsikringsselskap å dekke advokatkostnadene. Advokaten hentet så pengene til å dekke salæret fra erstatningssummen som skulle utbetales til klienten.
Disiplinærnemnden mener advokatens epost var formulert på en måte som ga klager grunn til å tro at han uansett utfall ikke måtte betale mer enn 15.000 kroner til advokaten.
«Sett i sammenheng med en alminnelig språklig forståelse har e-posten fra advokaten etter Disiplinærnemndens vurdering gitt rom for at klager fikk en forventning om at han ikke ville bli påført utgifter til advokat ut over de kroner 15 000 som var avtalt. Det vises til at det er vist til at det ikke vil føre til kostnader for ham. Videre er vist til at alternativet er en hovedregel om at selskapet dekker utgiftene», skriver nemnden i sin avgjørelse.
- Uklarheter går utover advokaten som den profesjonelle part
Nemnden legger også vekt på klagers begrensede norskkunnskaper, og viser til at advokaten var kjent med disse og dermed burde forsikret seg om at vilkårene for avtalen var blitt forstått.
Nemnden viser videre til bruk av begrepet «pro bono».
«Disiplinærnemnden legger til grunn at uttrykket pro bono er vanskelig å forstå for en klient som ikke er alminnelig kjent med juridisk terminologi. Dette er det tatt høyde for ved at advokaten har gitt en nærmere forklaring i de to neste setningene. Det fremgår her at det ikke vil være kostnader for klager dersom han ikke vinner fram med kravet. Videre fremgår at dersom han vinner fram vil utgiftene som hovedregel bli dekket av forsikringsselskapet», heter det i avgjørelsen.
«I et klientforhold vil advokaten være den profesjonelle part. Når det oppstår uklarheter i tilknytning til etableringen av et oppdrag og vilkårene for dette, er det etablert praksis for at eventuelle uklarheter må gå ut over advokaten.»
Dermed må advokaten tilbakebetale drøye 126.000 kroner til klienten. Advokaten var også innklaget for brudd på regler for god advokatskikk, men ble frifunnet for dette.
