Fikk salærkrav på 478.000 kroner, men hevder advokaten ikke representerte henne

I 2014 fikk klageren, som er pårørende etter en Nordsjø-dykker, en e-post fra advokaten der han tilbød henne en «no cure, no pay»-avtale hvor han skulle rette erstatningskrav mot staten på vegne av flere personer. Kvinnen undertegnet avtalen.

I årene 2009 til 2014 rettet advokaten erstatningskrav mot staten på vegne av en rekke Nordsjø-dykkere og deres pårørende.

I 2014, samme år som kvinnen undertegnet avtalen, vedtok Stortinget at Nordsjø-dykkerne og deres pårørende skulle kompenseres. Den kvinnelige klageren var en av dem som da fikk utbetalt en erstatning.

Advokaten mener at han har ført ti saker i perioden 2009 til 2014 som han krever at klager skal betale salær for. I juni 2017 fremsatte advokaten et salærkrav på 478.777 kroner overfor kvinnen.

Kvinnen bestred kravet, og mente at erstatningen hun fikk, var et resultat av stortingsvedtaket, og ikke hadde noe med advokatens arbeid å gjøre. I klagen skriver hun at hun aldri har vært på advokatens kontor, eller snakket med ham ansikt til ansikt, eller over telefon.

Ingen informasjon

Klager anfører at hun ikke fikk noen informasjon om hva hun kunne regne med å måtte betale i advokatutgifter da avtalen ble inngått. Hun hevder videre at hun ikke har mottatt noen oppdragsbekreftelse, fortløpende avregninger, informasjon om påløpte kostnader eller annen informasjon om hvorvidt hun burde fortsette med saken i henhold til sin personlige økonomi og mulige risiko.

Kvinnen mener at avtalen må tolkes dit hen at hun ikke er forpliktet til å betale for advokatens hjelp. Dette er advokaten ikke enig i.

Kjempereduksjon i kravet

Advokaten skriver i sitt tilsvar at han har tilbudt klager å forlike saken, men at hun aldri svarte på tilbudet. Han har derfor tatt saken til tingretten med et krav om at klager, sammen med 17 andre, hver skal betale om lag 25.700 kroner.

I påvente av at salærspørsmålet skal behandles i domstolen, har Disiplinærnemnden ikke tatt stilling til kravets størrelse. Likevel har de kommet til at advokaten har brutt Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1, om klientens krav til salærinformasjon underveis i saksbehandlingen.

Disiplinærnemnden kom til at den ikke fant det dokumentert at klager i det hele tatt har vært part i noen av sakene før 2014, samt i hvilken grad hun i så fall var representert av advokaten.

Fordi advokaten tilsynelatende ikke har gitt klager noe informasjon om sakene han mener hun har vært part i, konkluderer nemnden med at avtalen fra 2014 ikke kan regnes som en oppdragsbekreftelse, og understreker at tvilen rundt spørsmålet om representasjon må komme i klagers favør.

Dersom advokaten mente klager var part i de nevnte sakene, var det hans ansvar å holde henne jevnlig oppdatert, ifølge Disiplinærnemnden. Nemnden legger også vekt på at advokaten først fremsatte kravet tre år etter at Stortinget vedtok kompensasjonsordningen.

Avbryte foreldelse

Ifølge den innklagede advokaten selv, ble prosessvarselet fremsatt for å avbryte foreldelse fordi treårsfristen var i ferd med å gå ut, mens de ventet på avklaring i dom i en annen parallell og nokså lik sak.

– Da dommen i den andre saken kom, fremsatte vi et generøst og lavt forlikstilbud for å bli ferdig med saken. Så å si samtlige aksepterte deretter tilbudet, så resultatet ble samlet sett ok for oss. Nemnden har ikke fått med seg dette faktum. I prosessvarselet står det til og med uttrykkelig at det er laget for å avbryte foreldelse. Det er ikke grunnlag for kritikk. Vi hadde tapt kravet om vi ikke fremsatte det. Skal det ikke være tillatt å avbryte foreldelse, sier advokaten.

Faktum er feil på alle punkter det er gitt kritikk for, mener han.

– Det foreligger beviselig skriftlig oppdragsavtale signert av klager selv. Det er gitt løpende orienteringer underveis, og alt har vært i orden. Men alt er fra lenger enn tre år tilbake, så klagen skulle ha vært avvist, sier han.