Mener at disiplinærsystemet bør ha forrang i saker der advokaten sender salærkrav til forliksrådet

De siste årene har Disiplinærnemnden sett en rekke eksempler på at advokater som blir klaget inn på grunn av høyt salær, har sendt salærkravet til Forliksrådet for å unngå fellelse i disiplinærsystemet.

I slike tilfeller har Disiplinærnemnden vært nødt til å avvise disiplinærklagen. 

Dette fordi advokatforskriften § 5-3 sjette ledd sier at Disiplinærnemnden ikke kan behandle saker som er bragt inn for domstolen, i den utstrekning samme spørsmål da også vil komme opp til vurdering i Disiplinærnemnden.

Les også: Tolv klager avvist fordi advokaten har bragt saken inn for forliksrådet

Begynte som fullmektig for fem år siden - er allerede klaget inn 19 ganger til Disiplinærnemnden

Disiplinærnemnden viser også til en avgjørelse i Høyesterett (HR–2019–1948-U) som slår fast at  nemnden må avvise en sak med «samme spørsmål» når saken er brakt for domstolene, selv om dette skjer etter at disiplinærklage er meddelt advokaten». 

- Utnytter regelen bevisst

I forarbeidene til ny advokatlov ga Advokatforeningen og Disiplinærnemnden uttrykk for at flere advokater bevisst utnytter denne regelen.

Justis- og beredskapsdepartementet mener dette er uheldig, fordi det «åpner for at advokater kan blokkere en privat parts rett til omkostningsfritt å prøve disiplinærklager og salærkrav for en uavhengig nemnd».

Når advokatloven trer i kraft 1. januar 2025, faller advokatforskriften § 5-3 sjette ledd bort.

- Får to parallelle spor

Men problemet er ikke løst av den grunn, mener advokat og etikkekspert Kåre I. Moljord, tidligere leder av Advokatforeningens disiplinærutvalg.

- Når § 5-3 sjette ledd oppheves, betyr det at en disiplinærklage eller en salærklage kan få to parallelle spor - et i Advokatnemnda, og ett i domstolene, les forliksrådet, sier Moljord.

Advokatnemnda er det nye organet som vil erstatte Disiplinærnemnden.

- I forarbeidene heter det at dersom utfallet i Advokatnemnda og i forliksrådet skulle bli ulikt, så vil dette være «en uenighet man kan leve med». Men etter min oppfatning er dette en uheldig løsning, sier Moljord.

Løsningen som er valgt, opphever ikke § 5-3 sjette ledd fullt, påpeker han.

- Kan avvises grunnet manglende rettslig klageinteresse

- Det burde ha vært slik at en forliksklage ikke kan fremsettes før etter at Advokatnemnda har avgjort saken. For i det øyeblikket det skulle foreligge en avgjørelse i advokatens favør i forliksrådet, så kan Advokatnemnda reise spørsmål om klienten har rettslig klageinteresse. Og da kan saken bli avvist i Advokatnemnda på grunn av manglende rettslig klageinteresse, sier Moljord.

Da har man i realiteten fratatt klienten en rask og kostnadsfri prøving av salærets størrelse, påpeker Moljord, som spør seg om det er klientens eller advokatens interesser som skal beskyttes.

- Svaret er jo at det er ressurssvake klienter som skal beskyttes mot usaklig press fra ressurssterke advokater. 

- Favoriserer advokatstandens interesser

Moljord mener at disiplinærmyndigheten, altså Advokatnemnda, burde ha fått forrang i loven, og skrev en egen høringsuttalelse til advokatforskriften der han foreslo nettopp dette.

«Det tosporede systemet som er antydet i forarbeidene til advokatloven vil favorisere advokatstandens interesser på bekostning av ressurssvake klienter. En slik løsning vil i praksis langt på vei videreføre muligheten en advokat har etter gjeldende regler til å stanse behandlingen av en salærklage i Advokatnemnda, en praksis Advokatforeningen, Disiplinærnemnden, departementet og Ankeutvalget mener fremstår som «uheldig».

Det er ikke i strid med EMK eller tilsvarende regler at retten til domstolsprøving er tilgjengelig (for klienten eller advokaten) først etter at Advokatnemnda har avgjort klientens salærklage», skrev Moljord i sitt høringssvar.

At § 5-3 sjette ledd ikke videreføres i den nye advokatforskriften er bare en halvveis løsning, mener han.

- For å få til en reell endring, så bør vi få en lovendring som sier at disiplinærmyndigheten har forrang.