Advokatfullmektig Trym Bjørndal Portvik i Wiersholm og advokat Hanne Jahren i Regjeringsadvokaten i Oslo tingrett onsdag morgen.Foto: Kari Hegstad
Utested mener 23 års aldersgrense er lovlig forskjellsbehandling
I januar ble Festiviteten Bar & Scene i Hamar felt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda for aldersdiskriminering som følge av sin praksis med 23-årsgrense. Onsdag møter de staten i Oslo tingrett for å få avklart lovligheten av nemndas vedtak.
Sommeren 2022 ble en kvinne nektet adgang på utestedet Festiviteten Bar & Scene i Hamar fordi hun var under 23 år gammel.
Kvinnen klaget utestedet inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og i januar 2023 ble det konkludert med at praksisen med 23-årsgrense innebar et brudd på lovens forbud mot aldersdiskriminering.
Annonse
«Det foreligger ikke saklig grunn til å forskjellsbehandle yngre gjester på grunn av
alder. Bruken av 23-års aldersgrense er derfor ulovlig», skrev nemnda i avgjørelsen datert 18. januar.
Dersom utestedet ikke stanset bruken av 23-årsgrense innen 30. januar, måtte de betale 2000 kroner i dagbøter.
Festiviteten besluttet å saksøke staten for å få rettslig overprøvd Diskrimineringsnemndas vedtak. Onsdag møttes partene til hovedforhandling i Oslo tingrett.
Sakens parter:
Saksøker: Festiviteten Bar & Scene AS, representert ved advokatfullmektig Trym Bjørndal Portvik fra Wiersholm
Saksøkte: Staten v/ likestillings- og diskrimineringsnemnda, representert ved advokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren fra Regjeringsadvokaten
Dommer i saken er Edvard Os
- Mister viktig møteplass for unge voksne
De sentrale spørsmålene som retten må ta stilling til, er om 23-årsgrensen utgjør en forskjellsbehandling med et saklig
formål, om forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå formålet og om den er uforholdsmessig
inngripende.
Ifølge Festivitetens prosessfullmektig, Trym Bjørndal Portvik i Wiersholm, utgjør det ikke diskriminering å praktisere en aldersgrense som er høyere enn alkohollovens grenser på 18 eller 20 år.
I sluttinnlegget påpekes flere formål med særaldersgrenser som saksøker mener er saklige.
«Næringsdrivendes selvbestemmelsesrett er i seg selv et saklig formål.
Aldersgrensene er også av stor betydning for utestedenes økonomi. Hensynet til å fremme kulturell og
sosial integrering for alderssegmentet over aldersgrensen er også et saklig hensyn», heter det i sluttinnlegget.
Uten 23-årsgrense vil Hamars voksne
befolkning – særlig de unge voksne – miste en sentral sosial møteplass og et viktig
kulturtilbud, legges det til.
Portvik påpeker i tillegg at et yngre klientell medfører at utestedene må håndtere økt bråk og uro, og at alder er det minst beskyttelsesverdige av samtlige diskrimineringsgrunnlag.
- Ingen saklige formål for forskjellsbehandling
Staten, representert ved Hanne Jahren fra Regjeringsadvokaten, skriver i sitt sluttinnlegg at de kan ikke kan se det sannsynliggjort at utestedet vil lide et økonomisk tap ved å senke aldersgrensen fra 23 til 20.
«Uansett vil Festivitetens økonomiske interesser kunne ivaretas gjennom andre tiltak, for eksempel gjennom musikk og interiør
rettet mot bestemte aldersgrupper, ved å ta inngangspenger eller justere prisnivået på
enkelte drikkevarer», skriver hun.
Ifølge Jahren utgjør heller ikke utestedets selvbestemmelsesrett et saklig formål for en hevet aldersgrense.
«Lovens
forarbeider forutsetter at aldersgrenser på utsteder, som ikke har grunnlag i grensene for
alkoholservering (18 og 20 år), som utgangspunktet vil være ulovlig forskjellsbehandling».
«Dersom selvbestemmelsesretten anses som et «saklig
formål», vil nærmest enhver forskjellsbehandling basert på alder være
saklig, klart i strid med lovgivers intensjon», understreker Jahren i sluttinnlegget.