Her lot vi tjue personer med ulike mangfoldsbakgrunner fortelle med egne ord om sine erfaringer fra hverdagen som advokat. Deres personlige tekster gir derfor et innblikk i hvordan det for dem har opplevdes å være del av en eller flere minoriteter i denne bransjen.
Dette er en av historiene vi fikk.
Jeg heter Morten Gullhagen-Revling, er 37 år og jobber som
senioradvokat i DLA Piper. Jeg er gift med en mann som jeg har vært sammen med
i elleve år, og jeg synes kollegaene mine fortjener å høre at de har hjulpet
meg til å bli stoltere av den jeg er.
Morten Gullhagen-Revling (37)
Senioradvokat, Advokatfirma DLA
Piper Norway
Bosted: Bærum
Spesialisering: Offentlige
anskaffelser og EØS-rett
Utdanning: Master i
rettsvitenskap (2013) ved Universitetet i Oslo
Jeg er representant fra Norge i DLA Pipers internasjonale
LHBTQ+-nettverk «IRIS». Nettverksgruppen ble opprettet i 2017 som et globalt
tiltak i selskapet for å fremme et inkluderende arbeidsmiljø og øke
bevisstheten rundt LHBTQ+ på arbeidsplassen.
Annonse
Man behøver ikke være skeiv for å melde seg inn i IRIS, men
minstekravet for medlemskap er at man er en såkalt «ally», eller en «alliert»
som det heter på norsk. En «ally» er en person som altså ikke selv må
identifisere seg som skeiv, men som likevel støtter Pride og som engasjerer seg
i kampen mot diskriminering som ikke rammer en selv.
Noe av det nettverket gjør, er å ta initiativ til ulike
seminarer og arrangementer, sette fokus på viktige merkedager som for eksempel
Transminnedagen, og dele informasjon både internt og eksternt om saker med
skeiv tematikk.
De som vil kan også engasjere seg i pro bono-saker gjennom
«IRIS Represents», der man kan få mulighet til å være talsperson for
LHBTQ+-rettigheter i bestemte saker, bistå NGOer i arbeid for opphevelse av
diskriminerende lovgivning, og samarbeide med aktivister i ulike deler av
verden.
Hvor mye og på hvilken måte man ønsker å engasjere seg i
IRIS, er helt opp til hver enkelt.
Små ting utgjør mye
Det aller viktigste for å vise støtte overfor
LHBTQ+-ansatte, mener jeg likevel er å skape en opplevelse av at de
inkluderende verdiene og holdningene er implementert i selve firmakulturen. Ofte
er det de små tingene folk gjør i hverdagen man legger aller mest merke til,
slik som et regnbueklistremerke på døra, eller en Pride-pin på sekken.
Selv føler jeg meg veldig heldig som jobber i et firma hvor
de ansatte er så varme og tolerante. Samtidig har jeg ikke noe problem med å
forstå at noen kan oppleve det som vanskelig å skulle være åpen om denne delen
av seg selv, for man kan jo ikke alltid vite på forhånd hvilke holdninger folk
sitter med.
Da jeg var ganske fersk i DLA Piper, for eksempel, husker
jeg en episode hvor vi skulle ut og feire en sak sammen med en klient, hvor
partnerne til alle på teamet også ble invitert. Da informerte jeg
klientansvarlig partner, Are Hunskaar, om at jeg var gift med en mann, og at
det var i orden for meg om vi ikke deltok på middagen hvis det på et eller
annet vis ikke skulle passe seg.
Han reagerte med å si noe sånt som at «det er
det dummeste jeg har hørt, selvfølgelig skal dere være med!», og det betydde
mye.
Mannen min og jeg ble derfor med på middagen og det ble en
veldig hyggelig kveld. Det gir virkelig en trygghet å vite at man har kollegaer
i ryggen på den måten. Min erfaring er heldigvis at det går helt fint å være
skeiv i advokatbransjen.
Leier aldri hender på gata
DLA Piper har markert og feiret Pride gjennom hele min tid i
firmaet, men selv hadde jeg aldri deltatt i Pride-paraden før i 2023. Jeg vet
egentlig ikke helt hvorfor jeg aldri har deltatt før, men jeg har jo kanskje
vært litt redd, da.
Jeg har vært veldig heldig, i og med at jeg aldri har
opplevd trakassering eller annen form for negativ oppmerksomhet knyttet til
legningen min, men samtidig må det nevnes at jeg også har vært bevisst på å
gjøre noen tiltak for å forhindre ubehageligheter.
Ektemannen min og jeg leier aldri hender på gata, for
eksempel, så det kan godt hende at vi hadde fått mer hat hvis vi hadde gjort
det. Det er egentlig veldig trist, for det handler jo litt om at man er redd
for å få kommentarer slengt etter seg, eller i verste fall oppleve
ubehageligheter som er enda verre. Det ville vært så utrolig vondt, så da blir
det jo litt til at vi prøver å skåne oss selv ved ikke å eksponere oss.
Fant mot til å delta
Etter terrorangrepet mot skeive natt til 25. juni i 2022,
der to personer ble skutt og drept utenfor London pub i Oslo, tok jeg omsider
mot til meg og valgte å delta i paraden sammen med kollegaene mine DLA Piper.
Ektemannen min lot jeg være hjemme under selve paraden, for vi har et barn som
trenger en omsorgsperson hvis noe skulle skjedd.
Jeg sjekket at livsforsikringen var i orden, og så dro jeg
ut i paraden. Det var en fantastisk dag, og det føltes så riktig.
Selv om mye
gjenstår før vi er i mål, så føler jeg en stor takknemlighet for alle de som
har kjempet før meg, og som har gjort det mulig for meg å leve som den jeg er i
dag.
I tillegg synes jeg DLA fortjener å høre at de har vært en
viktig del av denne utviklingen for meg personlig. Om noe, så er det nok jeg
som har holdt tilbake denne delen av meg selv, og så har de hjulpet meg til å bli
enda stoltere av hvem jeg er.