- For mye fokus på etikk!

Påstanden kom frem under et foredrag i DLA Pipers lokaler der hun sammen med sin klient, tidligere Telenor-leder Jon Fredrik Baksaas, snakket om lederskap i utfordrende tider.

– Selv med noen av verdens beste compliance-avdelinger, har selskaper som Telenor, Yara, DnB og Statoil alle vært i offentlighetens søkelys for misligheter. Hvorfor skjer det da likevel, undret DLA-Pipers-partneren seg – og kom selv med en forklaring:

– Man har hatt for mye fokus på etikk – og for lite fokus på grensen mellom rett og galt, altså lovlig og ulovlig. Mitt budskap er at bedrifter fremover må ha et bedre forhold til det strafferettslige, et dypere analyseforhold hvor også den politiske kontekst man opererer i må inngå i risikovurderingen, sa Reiss- Andersen til forsamlingen.

Hun tilla at korrupsjon fortsatt er et høyaktuelt tema, og at det kan være krevende å ha oversikt over handlinger som begås utenfor landets grenser. Og selv om korrupsjon krever forsett, er det strenge krav til hvordan man skal opptre innenfor loven.

– Mange er gjerne opptatt av å pleie kontakt med innflytelsesrike personer, og å bygge relasjoner. Da skal man være klar over det som heter «eventuelt forsett», altså hvis du holder det for mulig at en betaling til konsulent går videre. Om du tenker «kanskje er han så god at han greier å levere varene uten korrupsjon, eventuelt betaler han muligens litt til beslutningstakerne», ja da er det faktisk forsettlig – og dermed straffbar korrupsjon, sa Reiss-Andersen.

For at handlingen skal være straffbar trenger det altså ikke være overveiende sannsynlig at en slik betaling vil skje. Reiss-Andersen viste til Yara-saken, der juridisk direktør Ken Wallace ble dømt til fengsel i syv år.

– Bakgrunnen var at det gjaldt et stort beløp, hadde foregått over lang tid, og han var en del av planleggingen – selv om retten la til grunn at han ikke hadde initiert handlingen, eller hadde noe økonomisk utbytte, eller andre personlige fordeler av handlingen.

Men noen ganger kan en handling være uetisk, uten nødvendigvis å være ulovlig.

– Det er antageligvis straffefritt å gå på forretningsmiddager. For noen år siden hadde jeg en klient som hadde vært rådgiver for Forsvaret, og knyttet til den såkalte Siemens-saken. Under etterforskningen ble han siktet fordi han hadde deltatt på en middag arrangert av Siemens. Til tross for at det bare var fortært tre retter, var det en uhorvelig høy kuvert-pris. Men som mannen sa: Jeg er bare en enkel gutt fra landet – og ante ikke at vinen var så dyr, sa Reiss-Andersen.

Mannen ble frifunnet.

– Relativt nylig frifant også Høyesterett en Ruter-sjef som hadde vært gjest på en fin middag med Volvo, en leverandør av selskapet. De avgjorde da at det neppe er straffbart å delta i slike middager, men at det kan være et etisk brudd.

Berit Reiss-Andersen begynte i DLA Piper i fjor, og leder et team som jobber med nasjonal og internasjonal økonomisk kriminalitet.

Steenstrup Stordranges compliance-topp Nicolai Skridshol støtter ikke Berit Reiss-Andersen i at et overdrevet etikk-fokus har gått på bekostning av rett og galt.

Nicolai Skridshol er partner i Steenstrup Stordrange, og ble i 2016 rangert som nummer to på listen over landets beste i kategorien granskning og compliance i Finansavisens advokatundersøkelse. Skridshol har bred erfaring fra granskning i inn- og utland, deriblant som gransker av Petrobras i Brasil.

– Vi opplever at fokuset er både på hva som er rett og galt, og på kunnskap om hvordan situasjoner skal håndteres etisk. En typisk situasjon er der flere handlingsalternativer er lovlige, men der selskapet står overfor et valg om hvilket handlingsalternativ det selv finner best, sier han.

Skridshol fastslår at ingen av hans klienter uttrykker at de kun er opptatt av hva som er etisk riktig, eller at hva som er rett og galt er blitt irrelevant eller uviktig.

På ett punkt er han derimot enig med Reiss-Andersen.

– At regelverket håndheves strengere, og at det er blitt mer fokus på dette fra myndighetene nå enn før, er det nok liten tvil om. Samtidig er problemstillingene selskaper står overfor blitt ekstremt vanskelige. Det er krevende forretningsjuridiske vurderinger som skal gjøres, og det er viktig å kunne jussen som regulerer relevante kommersielle spørsmål om hva som er god kutyme og hva som er lovlig forhandlingsmetode, fastholder han.

Steenstrup Stordrange-kollega Lene Eia Bollestad, også hun med bred compliance og granskning-erfaring, er enig.

– Slik Reiss-Andersen er sitert, har hun et helt annet syn på dette enn oss. Compliance handler jo nettopp om etterlevelse av lover og regler, samt etiske grenser man skal holde seg innenfor. Forventningene til selskaper øker stadig. Samtidig opplever vi at de blir stadig mer sofistikerte i sitt compliance-arbeid, sier Bollestad.