Bærum-søstrene dømt for deltakelse i terrororganisasjonen IS

Fredag klokken ti falt dommen i Oslo tingrett mot søstrene fra Bærum.

Søstrene var tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen IS.

Aktoratet hadde lagt ned påstand om fire års fengsel for den eldste søsteren, og to år for den yngste. 

Retten ga aktoratet medhold i dette.

Den eldste søsteren ble dømt til fire års fengsel. Den yngste ble dømt til to år, hvorav ett år er betinget.  

- Retten har funnet bevist utover enhver rimelig tvil at de to tiltalte har vært en del av IS på den måte kvinner kunne og skulle delta i IS som ektefelle og husmor. De har aktivt sluttet seg til IS ved å reise til Syria og oppholdt seg på IS sitt territorium med IS-tilknyttede personer. Dette er noe annet enn et passivt medlemskap, leste tingrettsdommer Aina Mee Ertzeid.

Dommen er enstemmig.

Bodde ti år i Syria

Kvinnene ble hentet hjem til Norge med sine barn i 2023 etter å ha vært bosatt i Syria i omlag ti år. 

De ble tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen IS jf. straffeloven 1902 § 147 d og straffeloven av 2005 § 136 a.

Saken ble behandlet for Oslo tingrett høsten 2024.

Søstrene nektet straffeskyld. For retten forklarte de at de reiste til Syria for å drive hjelpearbeid. Da de var kommet til Syria opplevde de at det var sterke begrensinger på deres frihet, og at det ikke var mulig å komme seg ut av det IS-kontrollerte området, forklarte de i høst.

Spørsmål om deltakelse

Det sentrale spørsmålet i saken var om søstrene gjennom sine handlinger kunne anses for å ha «deltatt» i IS.

Ifølge retten berodde dette på en «samlet og bred vurdering».

Retten la særlig vekt på at kvinnene hadde reist til Syria for å slutte seg til IS, og støttet sine ektefeller som fremmedkrigere: 

- De har valgt å inngå ekteskap med en fremmedkriger for IS. De har bidratt til å ivareta og støtte ektefellen som fremmedkriger i IS både fysisk og psykisk, i tråd med IS ideologi og kvinners rolle i IS. De har latt seg forsørge av inntekt som ektefellen mottok fra IS og også mottatt andre ytelser som bolig, vann og brensel fra IS, heter det i dommen.

Videre la retten vekt på at kvinnene hadde vist støtte til et samfunn basert på idelogien til IS, og uttalt seg positivt om tilværelsen til andre. 

- Når handlingene vurderes i lys av formålet med de tiltaltes handlemåte og den sammenhengen som handlingene inngår og særtrekkene ved IS som terrororganisasjon, vurderer retten at de tiltalte har deltatt i en terrororganisasjon som har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Allmennpreventive hensyn tilsa streng reaksjon

For reaksjonsfastsettelsen pekte retten på at straffeutmålingen «må fange opp at deltakelse i en terrororganisasjon indirekte er en støtte til terrorhandlinger». Av den grunn mente retten at allmennpreventive hensyn gjorde seg sterkt gjeldende.

Både varigheten av deltakelsen og arten av handlingene tilsa etter tingrettens syn at utgangspunktet for straffeutmålingen måtte være høyere enn i HR-2022-2418, hvor en kvinne ble dømt for å ha deltatt i IS i et halv år som følge av hennes rollen som husmor og ektefelle.

Av formildende omstendigheter vektla retten at de straffbare handlingene hadde fått alvorlige konsekvenser for begge søstrene, blant annet ved at de hadde utviklet PTSD som følge av opplevelsene i Syria.