Siden 2002 har 81 personer søkt på ledige embeter i Høyesterett

På mandag i forrige uke utløp søknadsfristen for to ledige dommerembeter i Høyesterett. Tirsdag kom den offentlige søkerlisten. Av denne fremgår det at ti personer har søkt. Av disse er seks kvinner og fire menn, hvorav bare én har norsk advokatbevilling. Halvparten av søkerne er bosatt i Oslo.

Høyesterett har totalt lyst ut seks ledige embeter de siste to årene. To ledige embeter ble utlyst i februar i år, to embeter ble utlyst våren 2023, mens ytterligere to ble utlyst i september i år.

Det er totalt 23 personer som har levert inn søknader til de totalt seks ledige jobbene i domstolen.

Dersom vi går enda lenger tilbake i tid, tilbake til opprettelsen av Innstillingsrådet i 2002, ser vi at 81 personer har søkt på de totalt 20 utlysningene av 32 ulike dommerembeter Regjeringen har utnevnt 28 dommere. 

Fire faktorer

Interessant i vurderingene av hvorfor noen velger å søke igjen, og andre ikke, er fire faktorer, ifølge statsviter Gunnar Grenstad, som forsker på Høyesterett.

- Disse fire faktorene er at søkerne som oftest ikke vet hvem andre som søker; hvilke dommere som nødvendigvis skal erstattes; hvordan det gikk i forrige søknadsrunde; og hvor mye en søker vil tære på «søkerkvoten» sin. 

- For sistnevnte faktor, «søkerkvoten», vil de såkalte omdømmekostnadene være høyere for en profilert forretningsadvokat som søker flere ganger, sammenlignet med søkere fra ulike stillinger innen offentlig sektor, fortsetter han. 

Av de totalt 23 søkerne som har valgt å ikke prøve igjen denne høsten, er fire allerede utnevnt som høyesterettsdommere. I juni i år ble Eyvin Sivertsen og Christian Lund utnevnt til nye dommere, mens Are Stenvik og Thom Arne Hellerslia tiltrådte i juni i fjor.

Bare to advokater 

Blant søkerne til de to ledige embetene som skal fylles denne gangen, finner vi bare to advokater; Erlend Haaskjold (51) i Schjødt og ukrainske Inna Tufekchi (38), bosatt i Troms.

Førstnevnte, Haaskjold, har vært advokat i Schjødt siden 2021. Tidligere i år ble han innstilt på fjerdeplass etter Thomas Chr. Poulsen, Sivertsen og Lund.

Etter at lønnen til dommerne i Høyesterett ble løftet betydelig i 2007, har Stortinget lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger. 

Selv har høyesterettsdommerne foreslått at lønnen deres bør reguleres i lov, og at det bør oppnevnes en kommisjon som sikrer at de dyktigste juristene i privat sektor søker seg til domstolen. Inntil videre er lønnen 2.137.700 kroner, noe som trolig er en av hovedårsakene til at ikke flere advokater prøver seg på de ledige embetene. 

Ni stykker søkte ikke på nytt

Blant de som har unnlatt å søke, finner vi blant annet professor i politivitenskap, Morten Holmboe. Han har søkt flere ganger tidligere, og er for tiden professor ved Politihøgskolen. Holmboe har doktorgrad i strafferett, og er medforfatter til kommentarutgaven til straffeprosessloven.

- Da det ikke gikk veien sist, tok jeg en beslutning om å fortsette å drive med professorvirksomhet, sier han til Advokatbladet.

Holmboe forteller at han trives som professor, og at det å skulle si fra seg et professorat dessuten bærer med seg mange ulemper. 

- Derfor forblir det forskertilværelse for meg fremover, sier han. 

Holmboe opplyser at han ikke har noen planer om å søke seg til Høyesterett på et senere tidspunkt. 

Ble innstilt som nummer tre

En annen som søkte våren 2023, men som lot være denne gangen, er lagdommer Anette Isachsen Kræmer. De siste syv årene har hun arbeidet som lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Før det arbeidet Kræmer som advokat i Hjort, og hun har også bakgrunn fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, samt som konstituert statsadvokat. Hun har tidligere blitt innstilt som nummer tre av Innstillingsrådet.

Grendstad uttalte tidligere i år at det var sannsynlig at Kræmer ville bli innstilt, dersom hun søkte på ny. 

- Av ukjente grunner degraderte Innstillingsrådet Kræmer, og flyttet Lund opp på sikker plass ved utlysningen i vår, sier statsviteren. 

- Jeg uttaler meg ikke offentlig om søkeprosesser jeg er eller ikke er en del av, sier Kræmer selv. 

Marius Stub er en annen som har ombestemt seg i løpet av det siste året. Han er lagdommer i Borgarting lagmannsrett. I elleve år, frem til 2021, arbeidet han som advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 2016 var Stub sekretariatsleder for Forvaltningslovutvalget, som la frem sitt forslag til ny forvaltningslov i 2019. 

Støtter offentlige søkerlister

Wiersholm-partner Bettina Banoun er en av de 23 som har droppet å søke denne gangen.

- Dersom jeg får muligheten til å bli dommer i Høyesterett, håper og tror jeg at jeg, med min erfaringsbakgrunn, kan bidra på en positiv måte, uttalte hun tidligere i år.

- At offentligheten skal få innsyn i søkerlistene, støtter jeg fullt ut, understreket hun videre.