Innstillingsrådet for dommere mener søkertilfanget til domstolene er for snevert

Det fremkommer av Innstillingsrådets årsrapport for 2023. 

De fleste dommere som utnevnes, arbeider allerede som dommer eller som konstituert dommer. I fjor var 54 prosent av de utnevnte dommere fra før, ifølge rapporten. Til jordskifterettene kom 60 prosent av de nyutnevnte fra andre offentlige stillinger i enten fylkeskommune eller kommune. 

Til de alminnelige domstolene var 54 prosent av de nyutnevnte kvinner, som altså gir en andel på 46 prosent menn. Snittalderen lå på 47 år. Til jordskifterettene lå kjønnsfordeling på henholdsvis 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Snittalderen her var 54 år. 

I 2023 var det ingen søkere med innvandrerbakgrunn.

Innstillingsrådet påpeker at arbeidet som dommer stiller høye krav til både faglig og personlig egnethet, men: 

«Det er viktig at både domstolene generelt og den aktuelle domstol spesielt, fremstår som attraktive arbeidsplasser. Det er ønskelig med bredere søkertilfang både til de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene.»

Få søkere utenom byene

I snitt var det rundt seks søkere til hver ledige dommerstilling i de alminnelige domstolene i fjor, men søkermassen varierer mye, ifølge rapporten. 

«Som tidligere er det størst antall søkere til ledige dommerstillinger på det sentrale Østlandet og i de store byene. Det er fremdeles forholdsvis få søkere til rettssteder som ikke ligger like sentralt plassert.»

Søkerne er enda færre til ledige stillinger som domstolleder. I 2023 ble det kunngjort to slike, med to søkere til hver av dem. 

Til fem faste embeter og to konstitusjoner som jordskiftedommer var det totalt 25 søkere. 

Etter at Domstoladministrasjonen besluttet ansettelsesstopp som en reaksjon på et skuffende forslag til statsbudsjett høsten 2022, var det en nedgang i den totale søkermassen på 48 prosent i 2023 sammenliknet med tidligere år.