Ny undersøkelse viser at inntekt, kjønn og alder påvirker straffeutmålingen

I samarbeid med Lighthouse Reports har NRK gjennomgått over 9000 tingrettsdommer i straffesaker fra 2022 og 2023. Gjennomgangen har avdekket det NRK selv omtaler som «klasseskille i norske domstoler».

Den viser at flere faktorer, som årslønn, kjønn, kulturell bakgrunn og alder, har betydning for hvor streng en straff blir. 

Ifølge NRK vil eksempelvis en tiltalt som tjener mer enn 700.000 kroner i året, få i snitt 46 prosent kortere fengselsstraff enn en som tjener mindre enn 200.000 kroner. 

- Funnene reiser viktige spørsmål om hvordan ulike faktorer kan påvirke straffeutmålingen, kommenterer leder av Dommerforeningen, og sorenskriver i Vestre Finnmark tingrett, Torbjørn Saggau Holm. 

- For å bevare den høye tilliten til domstolene ønsker vi alle analyser som kan gjøre oss bedre velkommen. Dette er et felt der vi etter tallene å dømme har forbedringspotensial, og noe vi bør jobbe videre med.

Kjønn- og aldersforskjeller

NRKS kartlegging viser også at dommernes alder har betydning for sakens utfall, og jo eldre en dommer er, jo flere fengselsdager gis. I snitt gir en 65 år gammel dommer 51 dager lengre fengselsstraffer enn en 35 år gammel dommer. 

«En med norsk bakgrunn vil i snitt få en ekstra dag i fengsel for hvert år eldre dommeren er. For en med utenlandsk bakgrunn øker det med tre dager», skriver nettavisen. 

I tillegg viser NRKs undersøkelser at kvinner i snitt får mellom 24 og 35 dager kortere straff enn menn.

- Kan være flinkere til å presentere sin beste side

Livssituasjonen til tiltalte og siktede er helt sentralt ved straffeutmålingen, påpeker Holm.

- Men på generelt grunnlag kan vi si at verken kjønn eller inntekt isolert sett har noen betydning ved straffeutmålingen, sier han.

- Ellers så vil det ha betydning for straffeutmålingen, både for valg av straffart og lengde, om tiltalte/siktede er i arbeid eller under utdanning, har familiære forpliktelser og ellers fremstår på en troverdig måte i retten og i stand til å fremlegge sin mening på en god måte.

- Tiltalte med god økonomi og ellers «det meste på stell» kan nok være flinkere til å presentere sin beste side og forstå hva de bør si til dommerne.

- Bør skjerpe oppmerksomheten

Nå skal Dommerforeningen sette seg grundig inn i tallene. 

- Deretter er det naturlig at vi tar dette opp med ledelsen i Domstoladministrasjonen, som er ansvarlige for kursing og kompetansearbeidet for norske dommere, forteller Holm. 

- De har allerede bedt om midler til et nytt digitaliseringsprosjekt som kan bidra til å løfte oss på dette feltet. Det støtter vi naturligvis. Men det er også mulig vi kan finne flere måter å forbedre oss på, for å sikre at vi oppnår det den norske rettsstaten skal være en garantist for; at alle skal være like for loven.

Det er essensielt at dommere har fokus på alle elementer som har betydning for straffutmålingen for å sikre likhet for loven, understreker sorenskriveren. 

- Vi kan ikke se bort ifra at undersøkelsen peker på fenomener som vi bør skjerpe oppmerksomheten for å unngå.

Hele NRKs analyse kan leses her (på engelsk).