Illustrasjonsfoto/iStock:
Michał Chodyra
1982 klager på god dommerskikk
Dommere som hisser seg opp, slår neven i bordet, latterliggjør prosessfullmektiger og fremstår forutinntatte. Nesten hvert år mottar Tilsynsutvalget for dommere over hundre klager på dommeres opptreden i retten.
Siden dommeres disiplinærorgan, Tilsynsutvalget for dommere, ble opprettet i 2002 og fram til 2018 har det mottatt 1851 klager.
Av disse ble det fattet totalt 1787 vedtak – hvorav 918 avvisningsvedtak.
Til sammen har 751 klager blitt realitetsbehandlet, og det er blitt gitt 78 disiplinærreaksjoner. I 72 av tilfellene fikk dommeren kritikk, mens det ble gitt advarsel i seks saker. Sist i 2014.
Tilsynsutvalget for dommere
Tilsynsutvalget ble opprettet i 2002, og er et disiplinærorgan som behandler klager mot dommere. Som disiplinærtiltak kan en dommer gis enten kritikk eller advarsel. Utvalget kan også gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk uten at dommeren ilegges disiplinærtiltak.
Kilde: Regjeringen.no
I fjor fikk Tilsynsutvalget inn 130 saker, fordelt på 122 fra alminnelige domstoler og åtte fra jordskifteretten. 113 av klagene kom fra partene, mens de resterende enten kom fra prosessfullmektiger, vitner, sakkyndige eller andre.
Totalt 80 klager ble avvist, og det ble gitt kritikk i fire tilfeller for atferd i strid med god dommerskikk.
Nesten 670 av klagene mottatt siden 2002 handler om dommerens atferd, mens drøye 160 dreier seg om sen saksbehandling. Ifølge tall fra Tilsynsutvalget er dette de to hovedårsakene til at dommere klages inn.
Hisset seg opp og slo neven i bordet
Høsten 2018 mottok Tilsynsutvalget en dommerklage fra et skjønnsmedlem i etterkant av en skjønnsavgjørelse om erverv av veirett.
Ifølge klageren hisset dommeren seg opp under både skjønnskonferansen og avhjemlingen, slo neven i bordet og respekterte ikke klagers synspunkter. Dette ble bekreftet av det andre skjønnsmedlemmet, og dommeren selv erkjente at han hadde slått neven i bordet. Dermed ble han ilagt kritikk.
Utvalget var også enig i at dommeren ikke hadde vist respekt for klagers synspunkter, og at det ikke er forenlig med god dommerskikk hverken å hisse seg opp, slå neven i bordet eller fremstå utålmodig. I avgjørelsen skriver utvalget at «rettens leder har et særlig ansvar for å tilse at skjønnsmedlemmer blir behandlet med respekt og har full anledning til å stemme i samsvar med sitt syn.»
Latterliggjorde prosessfullmektig
I 2017 fikk Tilsynsutvalget inn en klage hvor dommeren skal ha vært irritert og forutinntatt, samt at han skal ha latterliggjort, avbrutt og irettesatt prosessfullmektigen til klager i en sak om erstatning for feil hos takstmann. Dommeren skal også ha avbrutt det sakkyndige vitnet «så mange ganger at han til slutt ikke følte seg berettiget til å si noe mer i saken.» Både prosessfullmektigen, det sakkyndige vitnet og motpartens prosessfullmektig bekrefter klagerens påstander.
I sin vurdering påpeker utvalget at en dommer kan, og til tider skal, stille parter og vitner vanskelige spørsmål, men at innklagede her har gått for langt.
Utvalget mener dommerens opptreden ga partene «berettiget grunn til å trekke dommerens upartiskhet i tvil». Dermed fikk han kritikk for brudd på god dommerskikk.
Kalte prosessfullmektigene «kverulanter»
I fjor behandlet Tilsynsutvalget en klage hvor en dommer i et økonomisk oppgjør skal ha kalt prosessfullmektigene i saken for «to kverulanter», og anbefalt partene å forhandle frem en løsning uten prosessfullmektigene til stede.
Tilsynsutvalget «vektla i sin vurdering at karakteristikken var rettet mot begge prosessfullmektigene, og at den andre ikke oppfattet karakteristikken som krenkende. Videre vektla utvalget at karakteristikken var ment humoristisk, og ble fremsatt som en oppfordring til partene om å drøfte en minnelig løsning på tomannshånd», heter det i avgjørelsen. I tillegg skal dommeren ha beklaget karakteristikken umiddelbart.
Dommeren fikk ingen disiplinærreaksjon, men utvalget uttalte likevel at «dommere generelt sett bør unngå bruk av negative karakteristikker av parter og/eller profesjonelle aktører, og at humor i rettsmøter bør benyttes med en viss varsomhet og følsomhet.»