Illustrasjonsfoto: iStock / Daniel Tadevosyan
Tingrettsdommer får kritikk etter å ha opptrådt i strid med god dommerskikk
- Usannsynlig at så mange av de tilstedeværende skal ha mistolket dommerens atferd, mener Tilsynsutvalget for dommere og konkluderer med at dommeren har vært både forutinntatt og partisk i sin håndtering av en straffesak.
En tingrettsdommer får kritikk fra Tilsynsutvalget for dommere for manglende objektivitet under gjennomføringen av hovedforhandlingen til en straffesak, hvor en ambulansefører
var tiltalt for overtredelse av straffeloven § 280 og vegtrafikkloven § 3.
Dommeren er klaget inn av aktor i saken, som mener han tidlig tok standpunkt til skyldspørsmålet, og tydelig ga uttrykk for dette gjennom kommentarer og spørsmål til tiltalte, aktoratet og vitner.
Dommeren skal ha kommet med utsagn som «jeg har nok min oppfatning av saken», «som du
skjønner, så er dommeren kritisk til denne saken også» og «jeg har stor forståelse for at du er
kritisk til dette. Det er jeg ikke redd for å si i åpen rett».
Innklagede skal også ha utsatt oppstartstiden to av tre dager i retten, i tillegg til å nekte fornærmede å uttale seg om prosessledelsen i retten.
Mener mangelfull bevisføring krevde kritiske spørsmål
Dommeren mener på sin side at han var nøytral, og at spørsmålene som ble stilt til aktørene underveis hang sammen med dommerens plikt til å sikre at saken ble tilstrekkelig opplyst og til aktiv saksstyring, samt at han opplevde bevisførselen som mangelfull og uklar fordi et sentralt vitne ikke møtte.
Ifølge innklagede var ikke aktor villig til å besvare spørsmålene, og viste liten forståelse for rettens behov for opplysning. Han anfører også at både tiltalte og fornærmede fikk forklare seg fullstendig, og at hverken dem eller noen av vitnene ble avbrutt.
«Når det gjelder utsagnene det vises til i klagen er det kun ett utsagn som er korrekt angitt.
Utsagnet er likevel tatt ut av kontekst. Uttalelsen «jeg har forståelse for at du er kritisk» kom i
forbindelse med at tiltalte fikk avgi en tilleggsforklaring der tiltalte ga uttrykk for belastningen
saken hadde vært for henne over 19 måneder, og at den i realiteten medførte et yrkesforbud.
Utsagnet ga uttrykk for et menneskelig aspekt, men betydde ikke at det var tatt stilling til skyld i
saken», heter det i avgjørelsen.
Nær samstemt kritikk fra aktørene
En sorenskriver, to meddommere, forsvarer, fornærmede, to bistandsadvokater, et vitne og to tilhørere har også uttalt seg i saken for Tilsynsutvalget.
Sorenskriveren påpeker at vedkommende aldri før har fått liknende klager på den innklagede tingrettsdommeren. Heller ingen av tilhørerne kjenner seg igjen i kritikken.
Derimot er både bistandsadvokatene og fornærmede enige med klager og opplevde at dommeren var tydelig partisk i tiltaltes favør.
Vitnet, som også er politibetjent, mener dommeren stilte ledende spørsmål med den hensikt å underbygge sin oppfattelse av skyldspørsmålet.
«Hun viser blant annet til at hun ble stilt spørsmål om forståelsen av vegtrafikkloven og påkjørsel
bakfra, etterfulgt av spørsmålet «hva tenker du da om at tiltalte sitter her». Hun fikk også
spørsmål om hun selv ville syntes det hadde vært greit om hennes førerkort ble beslaglagt om
hun selv hadde havnet i tilsvarende ulykke», skriver Tilsynsutvalget.
Ifølge avgjørelsen reagerte begge meddommerne på innklagedes forutinntatthet og prosessledelse.
Forsvareren er på sin side kun delvis enig med klager. Vedkommende kjenner seg ikke igjen i påstanden om at dommeren var partisk og tok tidlig standpunkt til skyldspørsmålet, men han slutter seg til aktors beskrivelse av hvordan flere av spørsmålene ble formulert.
- Usannsynlig at så mange av av de tilstedeværende skal ha mistolket dommerens atferd
Tilsynsutvalget konkluderer med å gi dommeren kritikk for brudd Etiske
prinsipper for dommeratferd punkt 3.
«Tilsynsutvalget viser til at en rekke aktører har gitt uttrykk for at dommeren tidlig hadde tatt
stilling til hvem som var å bebreide for trafikkulykken. For utvalget fremstår det som usannsynlig
at så mange av de tilstedeværende skal ha mistolket dommerens atferd. Det er beskrevet at
denne mangelen på nøytralitet kom til uttrykk gjennom kommentarer, måten det ble stilt
spørsmål på, tonefall og kroppsspråk. Utvalget legger dette til grunn.
Uttalelsene inneholder
riktignok begrenset med konkrete eksempler. De eksemplene som er gitt underbygger imidlertid
at dommeren ikke har opptrådt tilstrekkelig nøytralt. Når disse eksemplene sammenholdes med
den klare opplevelsen de nevnte aktørene har gitt uttrykk for, finner utvalget det tilstrekkelig
sannsynliggjort at dommeren har opptrådt i strid med god dommerskikk.»
Hele avgjørelsen kan leses her!