Vil ha ny finansieringsform for domstolene

Bård Tønder, nylig avgått høyesterettsdommer og styreleder i Domstoladministrasjonen, trakk frem to ønsker for fremtidens domstoler da han holdt tale under Advokatforeningens årstalemiddag på Grand hotell i Oslo den 15.november.

Domstoladministrasjonen setter sin lit til den nye domstolkommisjonen, som ble oppnevnt av regjeringen i august 2017, og som skal legge frem en utredning om domstolenes organisering innen 11.august 2020.

– Det skjedde veldig mye etter den forrige domstolkommisjonen. Nå må nye, radikale endringer til, sa Tønder, og trakk frem to punkter Domstoladministrasjonen ønsker seg.

– Det ene er et nytt system for finansieringen av den tredje statsmakt. Vi må ha et system som gir større forutsigbarhet, og få på plass en ordning der vi ikke hele tiden skal skvises mellom andre og mer dagsaktuelle justispolitiske og partipolitiske hensyn. Det er en stor utfordring å finne en slik finansieringsform, men det må vi. For slik det er nå, så taper domstolene år etter år i konkurransen.

LES OGSÅ: Advokatforeningen foreslår milliardsatsning på domstolene i årstalen

Fullstendig utdatert struktur

Hans andre punkt handlet om domstolenes struktur.

– Vi må få en vesentlig endring av strukturen. Dagens domstolstruktur er fullstendig utdatert. På dette punktet har vi store forventninger til Domstolkommisjonen, men vi har også store forventninger til våre politikere – at de tar de tak som er nødvendig for å løfte domstolen inn i fremtiden, sa Tønder.

Domstolenes største problem i dag er ikke avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, den såkalte ABE-reformen, fremholdt han.

– Det største problemet er manglende politisk interesse for virkelig å satse penger på domstolene. Honnørordene, dem er det mange av. Og selv om vi er på rett vei, går det altfor trått! Et eksempel er Dommerforeningen og Domstoladministrasjonens langvarige kamp for å få innført lyd- og bildeopptak i retten. Da jeg selv var med i Dommerforeningens styre fra 2006 til 2010 hadde vi flere møter både med Justiskomiteen og med Justisdepartementet. Alle var enige om hvor viktig det er med lyd- og bildeopptak, men pengene kom ikke, sa Tønder.

Kvaliteten svekkes

Domstolens budsjettsituasjon blir stadig vanskeligere å håndtere, sa Tønder, som roste Advokatforeningen for å støtte domstolene i en vanskelig situasjon.

– Faresignalene er der, og de er alvorlige. Effektiviseringsgevinsten knyttet til digitalisering tas i det vesentlige ut i form av sparte lønnskostnader. Men denne gevinsten skal blant annet dekke økte kostnader som følge av digitaliseringen, så som utskiftning av maskiner, sikring, og drift. Alt dette koster adskillig penger.

– På toppen av dette skal vi realisere ABE-reformen, men problemet er at den må realiseres gjennom nedbemanning, vi har ikke noe annet alternativ. Dette betyr i praksis at vi må gi avkall på ansatte som vi trenger. Da snakker vi ikke lenger om en effektivisering, men om en reduksjon i domstolenes leveranse, med andre ord en reduksjon i kvalitet i form av lengre saksbehandlingstid, sa Tønder.

De store blør mest

Det er særlig de største domstolene som må bære byrden, fortalte han.

– Det er de store domstolene som har de fleste sakene, de store sakene, og ofte de viktigste sakene. De små – og dem er det mange av i Norge – har jo så liten bemanning å ta av, at de langt på vei er beskyttet mot ABE-reformen.

Hagen: Budsjettet bør fastsettes av Stortinget

Partiveteran Carl I. Hagen (Frp) er medlem av Domstolkommisjonen og har tidligere sittet åtte år i DAs styre. Han sier til Advokatbladet at han lenge har vært opptatt av domstolenes budsjettbehandling.

– Jeg har tidligere tatt til orde for at Domstoladministrasjonens budsjett – som inneholder budsjettet for alle domstolene – burde gå til Presidentskapet i Stortinget. Presidentskapet kunne da møte styret i DA og ha med seg noen fra Justiskomiteen, og så fastsetter Stortinget rammene for domstolene som den tredje statsmakt, og gir så bare beskjed til finansministeren om hva budsjettet skal være, foreslår Hagen.

– Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og EOS-utvalget har en slik budsjettbehandling. De er underlagt Stortinget, og jeg synes at den tredje statsmakts kontakt med de andre statsmaktene bør gå via Stortinget, og ikke Regjeringen og Justisdepartementet, sier Carl I. Hagen.

Hagen forteller at han er veldig fornøyd med Advokatforeningens årstale.

– Jeg har bedt om å få en kopi av talen, så jeg kan ha den når vi i Domstolkommisjonen skal jobbe med flere av punktene som talen reiste. Jeg synes talen kom med mange gode forslag til hva som kan gjøres for å effektivisere domstolene, her var det mange gode poenger og tips, sier Hagen.

LES OGSÅ:

Berit Reiss-Andersen om Advokatforeningens årstale: En kraftfull påminnelse om hvor viktig en domstolsatsning er

Se Advokatbladets bilder fra årstalen og middagen!