I panelet som diskuterte Domstolkommisjonens arbeid satt fra venstre høyesterettsdommer Henrik Bull, tingrettsdommerne Tor Christian Carlsen, Kirsten Bleskestad og Dagfinn Grønvik, leder i Dommerforeningen Ingjerd Thune, lagdommer Nils Asbjørn Engstad og høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund.
Mener politiske dommerutnevnelser er «dødelige våpen»
– Det norske systemet for utnevnelsen av dommere er et dødelig våpen mot domstolenes uavhengighet. Dersom det havner i uriktige hender, er modellen et livsfarlig våpen mot domstolen.
Det sa Nils Asbjørn Engstad, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, leder for Utmarksdomstolen for Finnmark og president i Europarådets konsultative komité for dommere, på et seminar om Domstolkommisjonens arbeid arrangert av Dommerforeningen i Oslo i formiddag.
Seminaret diskuterte fire temaer; utnevning av dommere, lønnsfastsettelse for dommere, forholdet mellom domstolene, Domstoladministrasjonen (DA) og øvrige statsmakter, og intern uavhengighet og styring av domstolene.
Annonse
Flere av paneldeltagerne på seminaret ytret seg kritisk til at det i Norge er regjeringen som har det siste ordet i utnevningen av dommere.
Uheldige signaler
Det norske systemet for dommerutnevnelser sender uheldige signaler internasjonalt, mente høyesterettsdommer Henrik Bull, styremedlem i Dommerforeningen og medlem av panelet.
Han fortalte at han hadde hatt besøk av en utsending fra den islandske dommerforeningen, etter at det hadde oppstått en strid på Island som følge av dommerutnevnelser etter omstruktureringen av domstolssystemet.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener at norske domstoler reelt sett aldri har vært mer uavhengige enn i dag.
– Innstillingsrådet for dommere på Island hadde innstilt femten kandidater, men justisministeren var uenig med innstillingen, og ville ha fire dommere utnevnt som ikke stod på listen. Justisministeren måtte da få Alltingets godkjennelse for sine kandidater, noe hun fikk med én stemmes overvekt. Islands regjering synes restriksjonene var for strenge, og justisministeren hadde uttalt at hun heller ville ha et norsk system, for der stod regjeringen fritt. Det var hele poenget med besøket til meg, de ville vite mer om dette, fortalte Bull.
Bull fortalte at hans umiddelbare reaksjon var at islendingene hadde misforstått, fordi regjeringen i Norge, så vidt han visste, alltid fulgte innstillingene fra Innstillingsrådet for dommere.
– Men så sannelig, regjeringen står jo fritt til å utnevne en annen, de er ikke nødt til å følge Innstillingsrådet. Så det norske systemet, som har fungert bra i praksis, sender uheldige signaler internasjonalt, i en tid da domstolenes uavhengighet er kommet under press, sa Bull.
– Dessuten er det slik at det er i de gode tider at man må forberede seg på de dårlige. I et land gikk man direkte fra Barack Obama til Donald Trump, og man kan jo få overraskende vendinger i Norge også, og en regjering som ser den potensielle friheten de har, og ikke tar så mye hensyn til tradisjon, fortsatte han.
– Ikke noe press i Norge
Også regjeringsadvokat Fredrik Sejersted grep ordet.
– Er det virkelig slik at domstolene i Norge er under press? Personlig tror jeg ikke dette er riktig, sa Sejersted.
Yngve Svendsen, leder av Domstolkommisjonen, ønsker seg innspill til kommisjonens videre arbeid. - Spørsmålet er om systemet vi har i dag er robust nok når det eventuelt blir uvær, sa han, og fremhevet at Domstolskommisjonen ikke er en lønnskommisjone. - Men et spørsmål er hvem som skal ha kompetanse til å fastsette lønnen. I dag er det den utøvende makt. Bør det skapes større avstand til forvaltningen, spurte Svendsen.
– Domstolenes uavhengighet i Norge i dag er ikke under press fra de to andre statsmaktene. Både formelt og med kulturen i norske domstoler, har uavhengigheten aldri stått sterkere, iallfall oppleves det slik fra vår side. Blant mine 45 advokater i det daglige, så er det aldri noe spørsmål om domstolens uavhengighet, dette er ikke noe tema på dagsordenen. Man kan ha diskusjoner om domstolens organisering, om lønnsfastsettelse, budsjett og så videre, men det er ikke noen momenter i et press mot domstolene, bevisst eller ubevisst, fra de to andre statsmaktene, sa Sejersted.
– Så derfor så synes jeg disse sammenligningene med Øst-Europa, Polen, Tsjekkia, Ungarn eller med USA, de passer ikke så godt. Vi er veldig langt unna situasjonen i Øst-Europa. Vi har en helt annen tradisjon og kultur. Vårt system er mye mer robust. Dette mener jeg må være utgangspunktet. Så kan man selvfølgelig deretter diskutere om man skal ha endringer og styrking av uavhengigheten. For man vet aldri hva hvordan det vil være i fremtiden. Men i dag er det ingen tegn på dette presset mot domstolen i Norge, sa Sejersted.
Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen har i åtte år sittet som representant for allmennheten i Domstoladministrasjonen. Han mener at Dommerforeningen er en kombinasjon av faglighet og fagforeningsvirksomhet. – Jeg vil bare be dere tenke gjennom at det kan være en fare for at vi i allmennheten får et inntrykk av at dommere påberoper seg uavhengighet når det dreier seg om rene fagforeningsspørsmål eller egeninteressespørsmål, sa Hagen.
– Rettstatskultur eneste forsvarsverk
Nils Asbjørn Engstad, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett og leder for Utmarksdomstolen for Finnmark, var helt uenig med Sejersted.
– Jeg er ikke enig i at det er uinteressant hva som skjer i Europa. I Polen, som bare er en times flytur herfra og knapt nok det, så tok det to år fra Lov- og rettferdighetspartiet kom til makten, til de klarte å frata domstolens uavhengighet. Hadde de hatt den norske modellen, så hadde den polske regjeringen, på dagen da de tiltrådte, fått gjennom akkurat det samme som de brukte to år på. Så jeg sier at den norske modellen for utnevning av dommere er et dødelig våpen mot domstolens uavhengighet som ikke må eksporteres.
– Dersom den havner i uriktige hender, så er modellen et livsfarlig våpen mot domstolen. Så jeg er uenig med regjeringsadvokaten. Når internasjonalt samarbeid blir bragt på banen, så roses alltid norske politikere og det norske systemet som respekterer domstolens uavhengighet. Men det eneste vi har, som er en beskyttelse, selve forsvarsverket mot at dette systemet kan bli misbrukt, er en sterk rettstatskultur. Det er ikke godt nok på lang sikt, og derfor bør vi gjøre noen endringer. Men spørsmålet er hva vi skal gjøre, sa Engstad.
Høyre vil ha nytt system
Statssekretær Sveinung Rotevatn deltok på seminaret, her med Ingjerd Thune, som i dag gikk av som leder av Dommerforeningen. Ny leder er lagdommer Wiggo Storhaug Larssen fra Gulating lagmannsrett.
Høyres justispolitiske talsperson, stortingsrepresentant Peter Frølich, gikk i dag ut på nettstedet Rett24 og tok til orde for å skrote dagens ordning for utnevnelse av dommere.
– Vårt system er bygget for godværsdager, men vi må bygge et system som tåler dårligere tider også, sier Frølich til Rett24.
Dommerutnevnelser bør ikke være underlagt noen form for politiske kontroll, mener han, og viser til at det ikke er lenge siden en politiker fra SV mente at en lagdommer burde miste stillingen sin fordi han hadde uttalt at sovevoldtekter straffes for strengt.
Innstillingsrådet for dommere
"Innstillingsrådet er det sentrale organ ved dommerutnevnelser og gir innstillinger til alle faste dommer- og domstollederstillinger i alle tre rettsinstanser i de alminnelige domstoler (med unntak for Høyesterettsjustitiarius) og for jordskifteretten.
Innstillingsrådet gir videre innstilling eller gjør beslutninger ved de fleste dommerkonstitusjoner. Innstillingene gis til Kongen i statsråd, som foretar utnevningene.
Utnevningssakene legges frem i statsråd av justisministeren etter at Innstillingsrådets innstilling kun har vært gjennom en meget begrenset videre prøving i Justisdepartementet.
Innstillingsrådet gir innstilling på tre søkere i prioritert rekkefølge til hver stilling og Kongen forutsettes å utnevne den som er innstilt som nummer en. Dette skjer også nesten alltid, men formelt kan Kongen velge å utnevne nummer to eller tre."
