- Dette er en unødvendig endring, som vi helst skulle vært foruten

For en drøy måned siden ble det kjent at regjeringen planlegger å reversere domstolsammenslåingen av fem domstoler, noe som vil berøre seks av dagens tingretter.

Da domstolreformen ble gjennomført i 2021, ble antall tingretter redusert fra 60 til 23. Nå ønsker regjeringen å øke antallet til 28. Mandag ble det kjent at regjeringen har sikret flertall på Stortinget for revidert nasjonalbudsjett. Det betyr også at endringene i dagens domstolstruktur blir gjennomført. 

Resultatet er som forventet, ifølge direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke. 

– Vi synes dette er en unødvendig endring, som vi helst skulle vært foruten. Samtidig er jeg glad for at den demokratiske prosessen nå er over, og håper at vi får ro rundt styringen av domstolene en stund fremover, sier han.

Legger plan til høsten

Det var gjennom en budsjettlekkasje i NRK det ble kjent at regjeringen, med justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i spissen, hadde besluttet strukturendringene. 

Beslutningen møtte sterk motstand. Samtlige av sorenskriverne i de seks tingrettene protesterte, og sendte en fellesuttalelse til regjeringen. Også Dommerforeningen var klar på at forslaget ikke burde vedtas. 

Domstolene som blir berørt er nåværende Vestre Innlandet tingrett, Telemark tingrett, Buskerud tingrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett, Møre og Romsdal tingrett og Hordaland tingrett. Foreløpig er det ikke kjent når endringene trer i kraft. 

 – Dette må vi drøfte med departementet. På samme måte som ved de forrige strukturendringene, er det mye som må planlegges og gjennomføres. Dette dreier seg for eksempel om domstolenes tekniske løsninger, fordeling av ressurser og utlysning av nye stillinger, sier DA-direktør Urke.

– Til høsten vil vi legge en konkret plan for gjennomføringen for hver enkelt domstol. 

– Fortsatt en effektiv domstolstruktur

Den gode nyheten er at den fulle reverseringen, som regjeringen varslet gjennom Hurdalsplattformen for snart tre år siden, ikke blir noe av. 

Da initiativet kom, var både Domstoladministrasjonen, lederne av de største domstolene og fagmiljøene imot. 

Gamle Hallingdal tingrett var en av få som støttet reverseringsforslaget, og begrunnet støtten i god kjennskap til lokale forhold, nærhet til domstolen og rimelig reisevei. 

Nå har også Hallingdal snudd, melder Aftenposten. 

«Tidligere uttalelser fra domstolens ansatte gir ikke lenger uttrykk for oppfatningen blant domstolens medarbeidere i dag. Det har sammenheng med den prosess og sammenslåing som har vart i over to år, og erfaringene med hvordan dette fungerer», siterer avisen fra en ny uttalelse fra domstolen. 

Reverseringsmotstand til tross, er DA-direktør Urke lettet over at endringene i strukturen blir svært begrenset.

– Da Domstolkommisjonen begynte sitt arbeid, var det 94 domstoler i førsteinstans i Norge. Det var 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Etter dette er det 47, altså nøyaktig halvparten. Det gjør at vi fortsatt har en effektiv domstolstruktur, slår han fast.