Domstoladministrasjonen vil lovfeste domstolsreformen og mener en full reversering vil koste 115 millioner kroner

I januar sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslaget om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen 2021 ut på høring. Torsdag leverte Domstoladministrasjonen sitt høringssvar, med skarp kritikk av regjeringens reverseringsplaner.

Formålet med domstolsreformen av 2021 var å bedre befolkningens rettssikkerhet. Dette skulle i hovedsak oppnås gjennom kortere saksbehandlingstid og sterkere fagmiljø i domstolene. Allerede nå er det klart at reformen virker etter sin hensikt, skriver DA i høringssvaret.

- Domstolsreformen virker godt, og vi foreslår å lovfeste hele dagens struktur . Vår undersøkelse av effektene av reformen viser at folk får avklart sakene sine raskere, og fagmiljøene samarbeider enda bedre enn før reformen, sier direktør Sven Marius Urke til Advokatbladet.

I sitt svar til departementet påpeker DA at en reversering av 2021-reformen vil føre til en svekkelse av befolkningens rettssikkerhet sammenlignet med dagens struktur, og samtidig forsinke og vanskeliggjøre moderniseringen av Norges domstoler.

- Ser positive effekter allerede nå

I februar 2022 gjennomførte DA en spørreundersøkelse blant domstollederne i alle tingretter og jordskifteretter som er omfattet av strukturreformen. Hensikten var å kartlegge effekten av formålet med reformen, nemlig bedre ressursutnyttelse og sterkere fagmiljøer.

- Undersøkelsen viser at man har oppnådd effekter av reformen allerede nå. Det er uvanlig at en stor reform gir så gode og målbare resultater såpass raskt. En ny ledelses- og organisasjonsstruktur har vært helt avgjørende for å oppnå disse resultatene. Større domstoler, økt fleksibilitet og en styrket ledelse gir mulighet til å disponere og spille på flere ressurser, både med hensyn til kapasitet og kompetanse, skriver DA.

Svært mange både i og utenfor domstolene synes å mene at dagens domstolstruktur er bedre enn den man hadde før reformen, påpekes det.

- Mange har opprettet nye fag- og ressursgrupper, og det arrangeres flere felles fagseminarer og dommermøter enn tidligere. De fleste tingretter har innført, eller er i ferd med å innføre spesialisering på ulike saksområder. Større fagmiljøer har gitt tilgang på spesialisert kompetanse, blant annet innenfor rettsmekling, og mer ensartet praksis, understrekes det i høringssvaret.

Saftig prislapp

I høringssvaret fremlegges også en oversikt over kostnadene som vil følge med en eventuell reversering.

- En full reversering av domstolsreformen vil medføre at 83 førsteinstansdomstoler må gjenopprettes. Det er beregnet at dette vil koste om lag 65 millioner kroner i investeringer og 50 millioner kroner i varige lønnsutgifter, i all hovedsak knyttet til opprettelsen av nye domstollederstillinger. Dette vil komme i tillegg til 25 millioner kroner i økte lønnsutgifter forbundet med den allerede gjennomførte domstolsreformen.

- Dersom hele den nye domstolstrukturen skal reverseres, er dette altså beregnet å koste totalt 115 millioner kroner, skriver DA.

Foreslår å lovfeste reformen

Selv om DA påpeker at den nye strukturen gir befolkningen økt rettssikkerhet og sørger for bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, har de samtidig forståelse for at flere er bekymret for fremtiden og for mulige nedleggelser.

DA foreslår derfor i sitt høringssvar en rekke håndfaste tiltak som skal være med på å trygge og skape tillit hos domstolenes aktører. Dette er hovedpunktene:

• Den nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene – inkludert alle rettsstedene – bør tas inn i domstolloven slik at den bare kan endres av Stortinget etter ordinær lovbehandling. Dette for å sikre at terskelen for fremtidige endringer av domstolstrukturen blir så høy som mulig.
• Det foreslås å lovfeste at domstolleder og nestleder som hovedregel ikke skal ha fast kontorsted på samme rettssted. Dette vil sikre en desentralisert ledelsesstruktur i de nye rettskretsene.
• Prinsippet om at saker skal gå på det rettsstedet den geografisk hører hjemme bør også lovfestes. Det samme gjelder prinsippet om en likeverdig ressursfordeling mellom rettsstedene i en rettskrets.
• Også stillingsgrantien for de mindre rettsstedene – som i dag er nedfelt i forarbeidene til reformen – bør lovfestes.