Frank Kjetil Olsen (t.h) er kritisk til at DA-direktør Sven Marius Urke omtaler domstolene og Domstoladministrasjonen som én enhet.
Foto: Advokatbladet/Privat
Reagerer på at Domstoladministrasjonen setter likhetstegn mellom seg selv og domstolene
Domstoladministrasjonen er en administrativ enhet, og ikke en del av den tredje statsmakt, mener sorenskriver Frank Kjetil Olsen.
Sorenskriver Frank Kjetil Olsen i Senja tingrett har markert seg som en sterk motstander av å slå sammen domstoler, og har tidligere tatt til orde for at frivillig sammenslåing av domstolene og bedre utnyttelse av domstolloven er å foretrekke fremfor en domstolreform.
Han feiret med kake da det ble klart at flertallet på Stortinget ville gå mot en omfattende domstolsammenslåing.
«Seieren er vår! Nå blir det kakefest i Senja tingrett!» skrev han i en e-post til Advokatbladet.
Olsen deler også stortingsflertallets syn på at det kan være fornuftig å vente med ytterligere sammenslåinger av tingretter - også for dem som har valgt å slå seg sammen frivillig.
- Med maktfordelingsprinsippet som bakteppe, er stortingsflertallets standpunkt også et klart signal fra Stortinget til regjeringen og Domstoladministrasjonen (DA) om å la domstolene være i fred, sier han.
- Større uavhengighet
Om opprettelsen av DA:
«Justisdepartementet foreslår at det opprettes en domstoladministrasjon utenfor Justisdepartementet. Det er selve kjernen i rettsstaten at domstolene ikke skal stå under noen politisk styring eller kontroll i sin domsfunksjon. (...)
Begrunnelsen for en større uavhengighet også i administrativ henseende er i særlig grad at dette støtter opp om og synliggjør utad uavhengighet i dommerarbeidet.»
Fra Ot.prp.nr.44, som lå til grunn for opprettelsen av Domstol-administrasjonen i 2002.
Han reagerer på at DA-direktør Sven Marius Urke til Rett24 uttalte at «domstolene er den tredje statsmakt. Vi har behov for trygge og stabile rammevilkår.»
- Viktig å skille
Olsen mener det er viktig å skille mellom Domstoladministrasjonen og domstolene.
- Urke er ikke domstolansatt og DA er ikke den tredje statsmakt. DA er bare en administrativ overbygning med støttefunksjon for de alminnelige domstolene innen blant annet økonomi, kompetansetiltak, kommunikasjon og IKT-systemer. Saken om strukturendring viser da også med all tydelighet at man skal være svært forsiktig med å sette likhetstegn mellom hva som er det beste for domstolene og hva DA vil, sier Olsen.
Olsen mener det er «betryggende å registrere at stortingsflertallet er oppmerksom på dette».
Dommerforeningen: Stort behov for reform
Wiggo Storhaug Larssen er leder i Dommerforeningen, og mener at Domstoladministrasjonen i høyeste grad må kunne uttale seg om domstolenes struktur.
- DA er i realiteten et domstolsråd, og det fremgår forsåvidt av forarbeidene ved opprettelsen av DA at det har en spesiell stilling. Men i denne saken er det vel så viktig å notere seg at Dommerforeningen, som for alle praktiske formål representerer sorenskrivere og domstolledere, har samme syn som DA, sier Larssen.
- Vi trenger en ny domstolsreform, og vi trenger et kompetanseløft. Vi trenger å skape gode juridiske miljøer som er mindre sårbare, og vi trenger å få gjort noe med dommerfullmektigordningen. I enkelte domstoler fungerer dommerfullmektiger til og med som konstituerte sorenskrivere. Vi må gjøre domstolene til attraktive arbeidsplasser som flinke jurister søker seg til. Vi har over tid hatt rekrutteringsproblemer til domstoler uten for Oslo, sier Larssen.
De to forslagene til ny struktur - fra Domstolkommisjonen og regjeringen - hadde høringsfrist 2. juni.
- Det skulle jo bare mangel om ikke DA skulle få si sin mening om hvordan domstolene bør være organisert. Så lenge diskusjonen handler om nettopp dette, er det i høyeste grad på sin plass at DA uttaler seg, sier Larssen.
Reagerte med sjokk
Da det i forrige uke ble kjent at et flertall på Stortinget ville stoppe frivillig sammenslåing av domstoler på Romerike og i Østfold, reagerte Larssen med sjokk.
- Både Domstoladministrasjonen, dommerne og domstollederne har vært klare i sine faglige råd til Stortinget, og er skuffet, selvfølgelig, over at Stortinget hever seg over så klare råd, sa Larssen til Dagsrevyen.
I sin høringsuttalelse til Domstolkommisjonens og regjeringens forslag om ny domstolstruktur, skriver Dommerforeningen at den mener at det er stort behov for en reform av domstolstrukturen i første instans.
«Norske domstoler holder et høyt faglig nivå og har stor tillit i befolkningen. Innenfor dagens struktur med 60 rettskretser står tingrettene likevel ikke rustet til å møte framtidens krav til faglighet, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Det er behov for større administrative enheter for å sikre at hele befolkningen også i framtiden har lik tilgang til domstoler som kan avsi kvalitativt gode avgjørelser innen rimelig tid», skriver foreningen.
Dommerforeningen mener også at det er «vanskelig å se for seg hvordan en fortsatt digitalisering og en helt nødvendig opprustning av tinghusene kan la seg realisere innenfor dagens struktur».
Advokatbladet har vært i kontakt med Domstoladministrasjonen som ønsker å komme tilbake med kommentar etter publisering.
