Antakelse av faste advokater: Nå blir det mer åpenhet

TRONDHEIM: Høsten 2022 ble to advokater for tredje gang antatt som faste bistandsadvokater i Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Det var 25 søkere til totalt ni ledige verv, og utvelgelsen stimulerte til debatt om Domstoladministrasjonens antakelsesprosess – som flere mente var lukket for innsyn.

Hovedregelen er at faste advokater antas for en periode på seks år, med mulighet gjenoppnevning for seks nye år. For en tredje periode må det påvises «særlige grunner».

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith var blant dem som uttalte seg. Hun pekte på viktigheten av en transparent og tillitsvekkende prosess, og mente blant annet at DA burde gi klarere retningslinjer for hva «særlige grunner» innebærer.

Direktør i DA, Sven Marius Urke, foreslo etter dette å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra DA, Juristforbundet og Advokatforeningen for å gjennomgå systemet for faste oppnevnelser.

Advokatbladet har vært på besøk hos DA i Trondheim for å undersøke fremgangen i dette arbeidet.

LES OGSÅ: 

Reagerer på oppnevning av bistandsadvokater til tredje periode

Oppdatering og tilpasning av internt arbeidsdokument

– Etter tilbakemeldingene som kom i media tok vi straks kontakt med Advokatforeningen og Juristforbundet for å avtale et møte som ble gjennomført hos oss i februar, forteller Karianne Pedersen.  

Pedersen er seniorrådgiver i DAs rettsavdeling, og møter Advokatbladet sammen med seksjonssjef for avdelingen, Robert Envik, og kommunikasjonssjef Yngve Brox.

– I fellesskap gikk vi gjennom dagens ordning for å finne ut hvor skoen trykker, og vi anerkjente et behov for å gjøre antakelsesprosessen mer transparent, sier hun.

DA prioriterte å jobbe med oppdatering og tilpasning av DAs interne praksisnotat for håndtering av antakelser til offentlige verv.

– Dette er et arbeidsdokument som vi benytter internt i antakelsesprosessen, og som inneholder retningslinjer og informasjon blant annet om de kriterier som vektlegges når kandidatene blir vurdert, forklarer Pedersen.

– En tilpasset versjon av praksisnotatet ble oversendt Advokatforeningen og Juristforbundet i april slik at de kunne komme med innspill til innholdet.

Blir tilgjengelig for alle

Målet er at praksisnotatet etter hvert skal gjøres tilgjengelig for offentligheten, slik at det skapes forutsigbarhet i alle ledd i prosessen, forteller de.

Når dette skjer, er foreløpig uvisst.

– Tidligere i høst mottok vi innspill fra Advokatforeningen og Juristforbundet, så nå gjenstår et arbeid med å ferdigstille dokumentet. Vi opplever at samarbeidet har vært godt, og vi har alle en felles interesse av at det oppnås en større transparens, sier Envik.

Advokatforeningen ønsker likevel at det opprettes en arbeidsgruppe, og har nylig fremmet forslag om dette.

– Foreningen ønsker at hele prosessen og reglene som ligger til grunn for antakelse av faste forsvarere og bistandsadvokater blir gjennomgått, sier generalsekretær Merete Smith.

Advokatforeningen: – Fornøyd med utviklingen

Et av forslagene som Advokatforeningen og Juristforbundet har kommet med, er å inkludere en advokat i gruppen som intervjuer søkere og som innstiller til verv. Et slikt tiltak mener de er egnet for å skape større tillit hos advokatene.

– Domstoladministrasjonen er i dialog med Advokatforeningen og Juristforbundet om mandat, sammensetning og fremdrift for arbeidsgruppen, sier Yngve Brox.

Merete Smith sier hun er fornøyd med sakens utvikling.

– Vi er glade for at det nå er besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som kan se på ordningen og foreslå bedre og mer transparente retningslinjer for oppnevning av faste forsvarere og bistandsadvokater, understreker hun.