I oktober 2023 fikk Domstoladministrasjonen, i samarbeid med
Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet
for konfliktrådene, i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å utrede etablering
av en hurtigdomstol i Oslo for lovbrytere under 18 år.
Formålet bak et slikt hurtigspor er å redusere tiden fra
lovbruddet begås til ungdommen blir møtt med en reaksjon ved fellende dom.
I dag kan denne prosessen ta flere måneder, og den lange
ventetiden er blitt utpekt som en belastning for alle involverte. Den kan i
tillegg heve risikoen for at nye lovbrudd begås i mellomtiden.
Arbeidsgruppen fikk opprinnelig en frist til 20. januar med
å ferdigstille utredningen, men greide ikke å sluttføre arbeidet innen den tid.
I delrapporten den leverte 19. januar ble det forespurt om en
fristforlengelse for å kunne vurdere de praktiske sidene ved innføring av et hurtigspor, men det har Justisdepartementet nå sagt nei til.
– Gis ikke tid til å utrede selve hurtigsporet
Avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett er
skuffet over at arbeidsgruppen ikke får mandat til å gjøre seg ferdige med
utredningen den påbegynte i oktober.
Delrapporten som ble oversendt departementet inneholder nemlig
ingen utredet modell av et hurtigspor.
– Rapporten gir kun en oversikt over enkelte
tiltak som aktørene er enige om og som hovedsakelig er gjennomført allerede, forklarer hun.
Endelige vurderinger av de foreslåtte tiltakenes ressursbehov
rakk de heller ikke å levere innen fristen, men for dette har departementet satt en ny frist 1. mai.
Tiltakene som ble foreslått, knytter seg blant annet til utvikling av en
samhandlingskanal for bedre informasjonsflyt på tvers av straffesakskjeden, og til utvikling
av informasjonsmateriell om gangen i en straffesak tilgjengelig for ungdom og
verger på flere språk.
For å gjennomføre en utredning av selve modellen for et
hurtigspor for unge lovbrytere, får arbeidsgruppen derimot ikke mer tid til
rådighet.
Peker på tidspress fra Stortinget
Årsaken til at departementet ikke ønsker å utsette fristen,
skal være tidspress på å fremme en lovproposisjon for Stortinget.
– For at regjeringen skal rekke å fremme lovendringsforslag
i løpet av våren 2024 – slik Stortinget har bedt om i sitt anmodningsvedtak –
må regjeringen arbeide raskt, og vi må innen kort tid sende ut et høringsnotat,
sier seniorrådgiver Camilla Fosse i Justis- og beredskapsdepartementet.
Proposisjonen som skal fremmes vil blant annet inneholde lovendringsforslag som
departementet anser som nødvendige for å sikre etableringen av et hurtigspor
for ungdom.
For utformingen av dette høringsnotatet, har departementet gitt arbeidsgruppen en frist på to uker til å komme med innspill.
Disse innspillene vil i så fall dreie seg om rettslige betraktninger knyttet til etablering av et hurtigspor, og til de lovendringene som departementet vil anbefale å foreta for sikre en effektiv gjennomføring.
– Kunne fortsatt med parallelt arbeid
Avdelingsleder Lund i Oslo tingrett mener derimot at tidsnød
i departementets arbeid med proposisjonen, ikke er til hinder for at
arbeidsgruppen kunne fortsatt sitt arbeid med den praktiske utformingen av en hurtigdomstol.
Hun mener det er viktig å differensiere mellom de rettslige og praktiske sidene ved arbeidet.
– Vi oppfatter at departementet begrunner stansingen med at
man ikke ønsker å forsinke det pågående lovarbeidet, men arbeidsgruppen har
siden i høst arbeidet parallelt med det pågående lovarbeidet i Stortinget og
departementet. Det kunne vi også fortsatt med, slik at hurtigsporet og
lovendringene kunne tredd i kraft samtidig, forklarer Lund.
Dette får hun altså ikke gehør for i Justisdepartementet.
Mener departementet ikke har riktige forutsetninger
Ifølge justisminister Emilie Mehl er det departementet som
nå vil overta det videre arbeidet med hurtigsporet – med delrapporten og eventuelle innspill fra arbeidsgruppen tatt i betraktning.
En slik løsning har Lund liten tro på.
– Departementet har et overordnet ansvar for rammeverk,
lovverk og finansiering. Men detaljer rundt hvordan aktørene i Oslo skal
samhandle, organisere arbeidet og etablere hensiktsmessige rutiner, er det bare
aktørene selv som kan bli enige om. Det har ikke departementet forutsetninger
for, og det skal de heller ikke ha.
– I tillegg er det jo slik at domstolene er uavhengige, og
ikke kan instrueres av departementet på et slikt detaljnivå, påpeker Lund.
I en radiosending på NRK tirsdag morgen understreket
justisminister Emilie Mehl at det ikke er er planlagt at departementet skal arbeide
med hurtigsporet alene.
– Hverken domstolene, politiet eller noen andre får gjort
ting alene. Det er mange som er involvert når ungdommer blir kriminelle - for
eksempel barnevern, NAV, helse, skole, politi og konfliktrådene. For at vi skal
få en raskest mulig prosess med å ilegge unge kriminelle sanksjoner, må disse
involveres, forklarte hun overfor NRK.
Hvordan det er hensiktsmessig at arbeidet legges opp videre,
er noe som må vurderes politisk, ifølge Mehl.
