Åtti til nitti prosent av aktiviteten i domstolene er utsatt, ifølge Domstoladministrasjonen.Foto: Aina J. Rønning, Advokatbladet
Mener at nedstengning av rettsvesenet kan bryte med Grunnlovens og EMKs krav
Forsvarergruppens leder etterlyser det rettslige grunnlaget for nedstengningen av domstolene. – Er det virkelig så enkelt at den enkelte sorenskriver eller domstolsleder, avhengig av hvor lettskremt eller tykkhudet hun eller han er, bare kan stenge ned tinghusene, spør han.
Borgernes tilgang til domstolene er nedfelt i Grunnloven og i Menneskerettskonvensjonen (EMK), minner Marius Dietrichson om. Han er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.
– Et forholdsmessighetskriterium som EMK trekker opp for å begrense noens menneskerettigheter, er at inngrepet må «være nødvendig i et demokratisk samfunn». Jeg spør meg om det egentlig er nødvendig at tinghusene stenges ned, og om hvilke vurderinger som er foretatt. Hva er det rettslige grunnlaget for nedstengningen, og jeg spør særlig om smittevernfaglig kompetanse er involvert, sier Dietrichson.
Annonse
SISTE: Justisdepartementet varsler tiltak - se lenger ned på siden
Om smittevernmyndigheten vedtar eller anbefaler nedstengning, så må alle følge opp dette, også domstolene, understreker han.
- Da er tiltaket klart nok «nødvendig». Men foreligger det ikke et slikt vedtak eller anbefaling, annet enn det som gjelder oss alle om avstand og hygiene, så vil det fort forholde seg annerledes. En nedstengning av rettsvesenet på dette grunnlaget fremstår for meg som så tynt at jeg spør meg om vurderingene har gått dypt nok til å tilfredsstille Grunnlovens og menneskerettighetenes krav, sier Dietrichson.
- Alvorlige følger
At rettssaker utsettes kan få dramatiske konsekvenser for dem det gjelder, påpeker han.
– Borgere lider rettstap hver dag de ikke får tilgang til rettsvesenet. Store verdier står på spill, enten økonomiske eller følelsesmessige. Da kan det ikke være slik at det er en domstolleders magefølelse som står bak beslutningen om å stenge ned, sier Dietrichson.
Finnes det en spesifikk anbefaling fra helsemyndighetene om å stenge ned nesten all aktivitet i tinghusene, spør han.
– En slik anbefaling har jeg i så fall ikke fått med meg. Derimot er det kommet alminnelige anbefalinger til befolkningen generelt om å holde avstand, ha god hygiene, og så videre. Jeg tenker at dette er føringer som ikke alene kan begrunne en beslutning fra domstolleder om at rettsvesenet stenges ned, sier Dietrichson.
Mulig å følge smitterverntiltak
Mange tinghus – for eksempel i Oslo – har store møterom der det ville vært fullt mulig å avholde rettsmøter, samtidig som man overholdt smitteverntiltakene, mener han.
– I noen av møterommene er det så store avstander mellom aktørene at vi til vanlig blir bedt om å bruke mikrofon når vi snakker sammen. Hvis man kobler dette til de teknologiske mulighetene som finnes, så er det ingen ting i veien for at også store rettssaker kan gjennomføres. Så hvorfor skjer ikke det, spør Dietrichson.
Som Advokatbladet skrev tidligere i dag, utsettes nå mellom åtti til nitti prosent av alle rettssaker, ifølge tall fra Domstoladministrasjonen.
Generelle anbefalinger
Domstoladministrasjonen (DA) mener at det ikke er riktig at borgerne nå ikke har adgang til rettsapparatet.
– Saker som haster blir gjennomført, på tross av koronapandemien. Andre saker utsettes. Det betyr at de vil bli gjennomført på et senere tidspunkt enn opprinnelig planlagt. Men ingen saker er avlyst. Noen få steder er mer virksomhet utsatt enn andre steder, for eksempel fordi huset domstolen holder til i er stengt av huseier, sier Ynge Brox, kommunikasjonssjef i DA.
Vurderingene om utsettelser er gjort på bakgrunn av helsemyndighetenes klare vedtak og anbefalinger, sier han.
– Smittevernmyndighetene har ikke spesifikt anbefalt at tinghusene skal stenges ned, men de har som kjent bedt om at kontakt mellom borgere i Norge reduseres til et absolutt minimum. Derfor er ikke domstolene «stengt ned», men virksomheten er redusert, sier Brox.
– Hvorfor kan man ikke gjennomføre rettsmøter der hvor de er mulig å gjennomføre, samtidig som man følger smittevernanbefalingene?
– Dette må vurderes av den enkelte domstolleder, som skal ivareta sikkerheten til alle parter og egne ansatte. Der det er mulig legges det til rette for å gjennomføre så mange saker som mulig på andre måter, slik det for eksempel er gjort av sorenskriveren i Sør-Trøndelag.
Han minner om at Domstoladministrasjonen, på vegne av landets domstoler, har bedt Justisdepartementet om å få på plass en rekke ordninger.
– Disse vil gjøre mulig å gjennomføre enda flere saker, på en trygg måte. Så vidt vi vet vil dette avklares i løpet av kort tid.
- Må også gjelde den tredje statsmakt
Marius Dietrichson poengterer at han ikke har etterspurt hva som gjøres for å bøte på konsekvensene av at tinghusene stenger.
- Det jeg etterspør, er hva som er grunnlaget for nedstengningen og hvilke vurderinger de her har gjort. Når smittevernmyndigheten legger opp til at samfunnet skal kunne fortsette, så må det også gjelde den tredje statsmakt, domstolene. Hvorfor kan ikke rettssakene gå, gitt at man klarer å etterleve de smittevernspålegg som faktisk er gitt, spør Dietrichson.
Justisdepartementet: Behov for at flere saker kommer opp
I ettermiddag har Justis- og beredskapsdepartementet, med hjemmel i koronaloven § 2, sendt et forslag til midlertidig forskrift på høring.
Utvide adgangen til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør i domstolene.
Utvide adgangen til skriftlig behandling i domstolene.
Tilrettelegge for funksjonelle løsninger for signering av dokumenter.
Tilrettelegge for funksjonelle løsninger for avsigelse av rettslige avgjørelser.
Tilrettelegge for at utleveringsbegjæringer anses mottatt også ved elektronisk oversendelse, samt at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen.
– Uten domstolene stopper Norge opp. I dag går de viktigste sakene for retten, men vi ser behovet for at flere av de andre saker også skal bli avgjort. Regjeringen forslår en rekke midlertidige endringer som gjør at flere saker går for retten uten å risikere smitte, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
«Domstolenes virksomhet er grunnleggende for at samfunnet skal fungere. Formålet med forskriften er å iverksette tiltak som anses nødvendige for å muliggjøre og sikre en forsvarlig og trygg saksavvikling i rettsvesenet», heter det i meldingen.
– Regjeringen foreslår praktiske endringer som video- og telefonkonferanse i rettssaker og alternativer til signaturer. Jeg vil understreke at regjeringen legger opp til at dommeren skal gjøre en vurdering av dette i hver enkelt sak, sier Monica Mæland.
– Det er viktig at partene nå bidrar til gjennomføring går mest mulig som normalt, hele Norge må bidra til å holde hjulene i gang, sier Monica Mæland.
