– Domstolsbudsjettene forsvinner i et svart hull

I likhet med Advokatforeningen er domstolene frustrerte over at budsjettene deres ikke er gjenstand for forhandlinger med Justis- og beredskapsdepartementet. Dette kom frem da Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter nylig arrangerte debatt om finansiering av domstolene.

Førstelagmann Magni Elsheim i Gulating sa at hun som nestleder i Domstoladministrasjonens styre flere ganger har vært med i budsjettprosessene, og at arbeidet har vært «deprimerende».

– Domstoladministrasjonen har hvert år siden 2014 foreslått 140 millioner kroner mer til domstolene enn det som er blitt bevilget. Det er ingen budsjettkonferanse, og ingen kontradiksjon mellom departementet og Domstoladministrasjonen. Budsjettet vårt forsvinner inn i et svart hull i departementet, sa Elsheim.

Kunnskapsløshet

Norges tredje statsmakt får ikke noe særbehandling i budsjettprosessen, fremholdt hun.

– Når regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget, får vi fem, ti minutter – på linje med andre eksterne organisasjoner – til å forsvare vårt forslag. Vi er også utsatt for en effektiviseringsreform som ikke er egnet i domstolene. Det er jo ikke noe byråkrati hos oss, og de kuttene som må gjøres, går direkte på vår dømmende kraft. Det er en veldig utilfredsstillende prosess, sa Elsheim.

– Årsaken tror jeg kan være at det er ingen politisk gevinst for justisministeren å gjøre noe for domstolene, og kanskje en viss kunnskapsløshet om hvordan domstolene jobber, og om hva som skal til for å ha velfungerende domstoler, fortsatte hun.

Leder i Justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap), innrømmet at pengene i justissektoren sitter langt inne.

– Men det er stor politisk interesse for domstolen i Arbeiderpartiet. Men å gjøre noe til et satsningsområde, krever stor politisk oppmerksomhet. Jeg må slåss veldig hardt for kronene til justissektoren i mitt parti, sa Vågslid.

Nedleggelser kommer

Nedleggelser av domstoler blir nødvendig, understrekte Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre.

– Forhåpentligvis, innen 2021, vil vi kunne se at de strukturelle endringene vi har gjort vil gjøre domstolene betydelig bedre rustet. Den ene var å avskaffe juryen – det var helt nødvendig, og frigjorde mye midler – den andre var digitalisering og innføring av lyd- og bildeopptak. Vi har ikke høstet noen gevinst av dette ennå, men det vil komme snart. Den siste blir en omstrukturering av selve strukturen, som vil bety nedleggelser. Det er aldri gøy for politikere, spesielt i valgår, å legge ned, men det er helt nødvendig, og vi vil se at domstoløkonomien vil bli betydelig bedret i årene fremover, sa Frølich.

Rettssikkerheten til folk flest vil bli skadelidende dersom underfinansieringen av domstolene fortsetter, advarte Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort.

– Domstolens budsjett er et par promille av statsbudsjettet. Norge sponser el-biler med fem ganger så mye som hele justissektoren. Prinsipielt er den dømmende makt likestilt med de to andre statsmaktene, med de to andre legger premissene for økonomien til den tredje. Økonomien strupes, og vi advokater ser hvor det butter, sa Hjort.

Den årlige Rule of law-index – som måler status for rettssikkerheten i 126 land – viser for første gang at rettssikkerheten svekkes i et flertall av landene, fortalte han.

– I denne situasjonen burde Norge gjøre rettssikkerhet til et satsningsområde. Rettsstaten er verdt å forsvare og å satse på, det handler om å beskytte vår kulturarv og vårt demokrati, sa Hjort.

Elsheim medga at hun ikke hadde noe fasitsvar om hvordan domstolens budsjett bør besluttes.

– Et alternativ kunne være at domstolene fremmet sitt budsjett direkte overfor Stortinget, slik Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen gjør. Vi trenger en bedre løsning. I dag er domstolene et underbruk som taper budsjettkampen mot politiet og kriminalomsorgen, sa hun