Nå skal Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett teste løsninger for lyd- og bildeopptak

Prosjektet er en utvidelse av prøveprosjektene som tidligere har vært kjørt i Nord-Troms og Senja tingrett, samt i nåværende Sør-Rogaland tingrett. Førstnevnte er med videre i prosjektet, i tillegg til Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett.

– De tidligere prøveprosjektene har blant annet lært oss at de tekniske løsningene var lite hensiktsmessige, samt at det måtte arbeides videre med regelverket. Det er det denne nye prosjektfasen dreier seg om – å finne nye tekniske løsninger for opptak, lagring og deling, i tillegg til å utvikle regelverket, forteller prosjektansvarlig og fungerende av­de­lings­di­rek­tør for informasjon og teknologi i DA, Bjørn Olav Kvendset.

– Vi vil i størst mulig grad basere oss på teknologi som er godt kjent og etablert i markedet, og som vi helst innehar fra før. Vi fikk en «boost» under pandemien og ble godt kjent med fjernmøteteknologi og plattformer for fjernmøter. Dette blir utgangspunktet for det videre arbeidet.

To prosjektmål

Det har gått 15 år siden tvisteloven § 13-17 trådte i kraft, og en tilsvarende bestemmelse har kommet inn i straffeprosessloven.

Oslo tingrett har vært utålmodig med å få implementert lyd- og bildeopptak i domstolen, og besluttet i fjor å komme i gang med dette i løpet av 2023 med utstyret de har tilgjengelig. Det ble også nedfelt i domstolens strategiplan.

Tett dialog med Domstoladministrasjonen underveis endte i prøveprosjektet som nå er helt i startgropen. Mandag ble oppdragsbeskrivelsen ferdig og sendt ut til de aktuelle domstolene.

«Formålet med dette oppdraget er å etablere og prøve ut tekniske, funksjonelle og regulatoriske løsninger nødvendig for å kunne innføre opptak av rettsforhandlinger som alminnelig ordning i domstolene», heter det i beskrivelsen.

Prosjektet har to hovedmål:

• Å prøve ut en antatt fremtidsrettet teknisk løsning for opptak av lyd og bilde fra rettsmøter samt strømming, lagring/arkivering, deling og gjenbruk av opptakene. Løsningen må være egnet til å bli innført i alle domstoler og være brukervennlig for dommere, ansatte i domstolene og aktørene.
• Å vurdere behovet for og eventuelt fremme forslag til regelverksendringer som er nødvendig for å gjennomføre det som fremgår av kulepunktet over.

LES MER:

Lyd- og bilde-prosjektet evaluert: Positive erfaringer, men behov for regler og forenklinger

Arbeidsfordeling mellom domstolene

De involverte domstolene har ulike prosjektoppgaver. Mens tingrettene skal bidra til utprøving av opptak, lagring og internt gjenbruk, skal lagmannsrettene konsentrere seg om gjenbruk av opptak i ankebehandling. Begge instansene skal bidra til utvikling av regelverk.

Prosjektet skal også kartlegge behovet for økonomi og administrasjon ved å innføre opptak som «alminnelig ordning».

«Ved utarbeidelse av nødvendig regelverk må det tas stilling til om det er hensiktsmessig med opptak av part og vitneforklaring i tråd med gjeldende regelverk, eller om det av rettssikkerhetsmessige hensyn bør tas opptak av hele hovedforhandlingen.

Oppdraget innebærer også å gi en anbefaling om hvor lenge opptak skal lagres, eventuelt om det skal differensieres på sakstype.»

Budsjettramme på åtte millioner

Prosjektet er foreløpig tenkt til å vare ut 2023, og har en budsjettramme på åtte millioner kroner. I prosjektbeskrivelsen understrekes det at prosjektet ikke gjelder «innføring av opptak som alminnelig ordning.»

– Nå skal vi finne et konsept, og hvis prosjektet blir vellykket, vil vi komme tilbake til finansieringsforslag og utrulling i de øvrige domstolene, sier Kvendset.

– De tidligere prøveprosjektene har vært ekstremt verdifulle for å høste erfaringer, både hva gjelder teknologien og prosesser i domstolene. Etter pandemien, opplever vi også en økt digital modenhet i domstolene.