Politisk motstand mot å sentralisere domstolene

- I mine øyne er Domstolkommisjonens rapport en sentraliseringsreform bestilt av regjeringen, sier Emilie Enger Mehl (Sp), medlem i Stortingets justiskomité.

Hun var tilstede da Domstolkommisjonens rapport ble lansert i går, og var kritisk til rapportens forslag.

- Det legges opp til sentralisering i mandatet Domstolkommisjonen fikk, og regjeringen ønsket at denne første delutredningen skulle komme nå, i stedet for til neste år. Slik jeg ser det, er dette helt klart gjort for å rekke å gjøre store strukturendringer i domstolene før Stortingsvalget i 2021, der regjeringen ser ut til å kunne miste sitt flertall, sier Mehl til Advokatbladet.

Forslaget om strukturendringer burde ha kommet samtidig med resten av Domstolkommisjonens rapport, mener Senterpartiet.

Vil utsette behandlingen

- En hovedutfordring med forslaget er at det kommer før hele utredningen er klar. I det opprinnelige mandatet het det at kommisjonen skulle utrede domstolens oppgaver, digitalisering, uavhengighet og andre forhold, og så skulle strukturen vurderes på bakgrunn av dette. Det mener jeg ville gi mening. Nå er i stedet strukturprosessen fremskyndet, og kommisjonen prøver å argumentere for at dette ikke spiller noen rolle, fordi de svarene man får når resten av utredningen er ferdig til neste år, ikke kommer til å påvirke strukturen. Dette mener jeg er helt bakvendt, sier Mehl.

Senterpartiet fremmet i mai et representantforslag på Stortinget om å utsette behandlingen av Domstolkommisjonens første delutredning, altså forslaget om strukturendringer, til hele utredningen er klar til neste år.

- Jeg håper Arbeiderpartiet vil støtte forslaget, det skal behandles nå i løpet av høsten. Vi ønsker også at eventuelle sammenslåinger skal være basert på frivillighet, sier Mehl.

DETTE ER FORSLAGET TIL DET NYE DOMSTOLS-NORGE

Kutter fra 60 til 22 tingretter

KrF: Uaktuelt å støtte

Også Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti er kritiske til Domstolkommisjonens forslag om å redusere antall tingretter fra 60 til 22.

Justispolitisk talsmann i KrF, Geir Toskedal, sier til NTB at det er uaktuelt for KrF å støtte forslaget slik det foreligger.

Leder av Justiskomiteen, Lene Vågslid fra Ap, er også tydelig motstander av massiv tingretts-nedleggelser.

- Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet med en massiv nedleggelse av tingrettene, slik kommisjonen foreslår. Det er gammeldags, lite kreativt og lite fremtidsrettet, sier hun til Aftenposten.

Frykter dommerflukt

Senterpartiets Emile Enger Mehl var advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden på Elverum før hun ble valgt inn på Stortinget i 2017. Dersom Domstolkommisjonens forslag går gjennom, frykter hun at juristene forsvinner fra hennes egen hjembygd Åsnes i Hedmark.

- Jeg har snakket med mange advokater om sentralisering, og opplever at advokater på Elverum tydelig har signalisert at det vil være dramatisk, dersom tingretten på Elverum forsvinner. Domstolen er et viktig grunnlag for det juridiske miljøet der, slik det er mange steder rundt om i landet. Rundt en domstol blir det liggende et advokatmiljø og mange kompetansearbeidsplasser. Dersom domstolen på Elverum blir en del av en sentralisert Innlandet tingrett på Hamar, vil dommerne og juristene flytte etter, fordi det er så langt unna. Da kommer det ikke til å være flere dommere igjen i min hjemkommune, sier Mehl.

Dommerforeningen: Sikrer rekruttering og økt kompetanse

Dommerforeningen mener at endring må til for å opprettholde kvalitet i domstolens avgjørelser.

«Dommerforeningen mener det er viktig at domstolene får en størrelse som gjør at det kan etableres gode fagmiljø i de enkelte domstoler. Dette vil også redusere sårbarhet ved sykdom og annet fravær. Vi mener videre det er helt nødvendig at etterutdanning og annet kompetansearbeid i domstolene kan gjennomføres uten at saksavviklingen rammes. Større enheter gjør også at det kan legges til rette for en moderat spesialisering av dommere», heter det i en uttalelse fra Dommeforeningen.