– Samtlige rettsinstanser vil kunne dra nytte av droneteknologien

Allerede i 2018 begynte jordskifterettene å interessere seg for droner og mulighetene disse representerer i rettspleien. I april 2020 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Domstoladministrasjonen. Denne fikk i oppdrag å utrede en fremtidig dronestrategi for jordskifterettene.

Siden den gang har et lite antall jordskifteretter – fem i tallet - testet ut droner i sitt arbeid. Tidligere i år ble sluttrapporten fra arbeidsgruppen klar. Den er lovende.

Pilotprosjekt

– Dette pilotprosjektet ble igangsatt med henblikk på å kartlegge bruksområder og potensielle gevinster ved bruk av droner i sakene som går for jordskifteretten, samt høste erfaring med hvordan partene, prosessfullmektigene og retten selv opplever nytten. Konklusjonen er at droner er gode verkyøy for jordskifterettene.

Jordskifterettene

Jordskifterettene løser problemer som gjelder rettigheter eller bruk av fast eiendom, og de arbeider med saker som behandles etter jordskifteloven. Alle som eier en eiendom, eller har en varig bruksrett, kan få bistand. Avgjørelsene kan ankes til lagmannsretten.

Det sier Lars Askerud, overingeniør ved Oslo og Østre Viken jordskifterett. Han har fartstid i jordskifteretten siden 1999, og vært en viktig pådriver bak prosjektet.

– Som fyrtårnressurs i en fyrtårndomstol har min oppgave vært å fremme teknologien. Jeg har en profesjonell tilnærming til min droneinteresse og et ærlig ønske om å bidra til at domstolene beholder sin tillit i befolkningen, også ved bruk av ny teknologi, forteller han.

Store gevinster

Av sluttrapporten fremgår det at de kvalitative gevinstene ved dronebruk til teknisk saksforberedelse og til rettsmøter, har vært stor.

Blant annet pekes det på en mer effektiv saksbehandling, resulterende i god ressursutnyttelse, samt at parter som har en bevegelshemning nå får muligheten til å delta på befaring. Arbeidsgruppen fremhever videre at bruken gir økt rettssikkerhet og bedre kvalitet på ulike beslutningsdata.

– Samlet sett tilsier prosjektet at fordelene ved denne teknologibruken er betraktelige. Økonomisk sett er bruken også gunstig: I domstolen er vi ute etter å levere innenfor relativt trange budsjettrammer, og bruken av droner viser seg å kunne gi nokså store besparelser både for domstolen, partene og samfunnet, sier overingeniøren.

Nyttig for alle instanser

Der de øverste instanser den seneste tiden har vært opptatt med å vurdere vilkårene for ulovlig droneflyging, vil pilotprosjektet kunne medføre at dommerne i de alminnelige domstoler selv tar luftfartøyene i bruk.

Arbeidsgruppen peker nemlig på potensielle effektivitetsgevinster også for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Det understrekes dessuten at man ved å innføre droner som standard utrustning i jordskifteretten, vil åpne muligheter for at skifterettene kan bistå de alminnelige domstolene i aktuelle saker.

Akserud fremhever at både Gulating og Hålogaland lagmannsrett allerede har tatt i bruk droner i unntakstilfeller.

– I årsrapporten til Gulating lagmannsrett fra 2017 fremgår det at dronebruk vil kunne representere en betydelig kostnadsreduksjon for partene i form av advokatkostnader, og at lagmannsretten selv ser en effektivitetsgevinst.

– Dette viser at samtlige rettsinstanser vil kunne dra nytte av teknologien. Her er det nok i stort kapasitet, vilje og etterspørsel som vil definere satsingen på dronetjenestene fremover, sier ham.

Mange bruksområder

– Det er klart at droner kan brukes til veldig mye. Det er samtidig noen områder som er av særlig viktighet for jordskifterettene. Først og fremst brukes dronene til oppdateringer av grunnlagskart, det vi kaller ortofoto, sier Askerud.

– Videre tar vi dronene med oss i befaringer i ulendt terreng, og vi bruker dem til opptak og rekognosering. Også i skogkartlegging og ved oppdatering av skogdata i jordskiftesaker er dronene gode hjelpemidler, forteller ham.

Effektivt

– Selv har jeg gjort video-droneopptak i to skjønnssaker for Oslo og Østre Viken jordskifterett. Begge sakene var i henholdsvis Glomma og i Indre Oslofjord. Formålet var her å undersøke om skjønnsretten og partene var tilfreds med video-droneopptak over områdene som erstatning for fysisk befaring, helt eller delvis.

– Hva angår Glomma-saken, ville denne ved fysisk befaring ha gått over mange dager med full skjønnsrett, prosessfullmektiger og parter. Det ville være snakk om en gruppe på 13 personer, og befaringen på vannet matte nødvendigvis skje i flere båter, med de kommunikasjons- og HMS utfordringer dette representerer.

– Jordskifterettens dronepilot brukte på sin side et fåtall timer på forberedelse, gjennomføring av droneoperasjonen og etterarbeid, forteller ham.

– I begge disse sakene har partene vært udelt positive til å la droneopptakene helt eller delvis erstatte fysisk befaring. Et annet aspekt ved dronebruken er at man i mange tilfeller kan få et bedre beslutningsgrunnlag for retten, i kraft av at man kan stoppe filmen, spole tilbake og tilpasse innholdet. Bruken representerer fleksibilitet, fortsetter han.

Visse betenkeligheter

På spørsmål om dronebruken også fører med seg noen ulemper, peker Askerud blant annet på det juridiske.

– Dersom det eksempelvis skal brukes bevis fra droneopptak i retten, er det klart at dette reiser visse juridiske problemstillinger i henhold til de sivilprosessuelle grunnprinsippene.

Dronepilotene

Det er jordskifterettens tekniske personell som i første omgang er tiltenkt rollene som dronepiloter.

Som dronepilot må man ha gjennomgått opplæring og bestått eksamen for å gjennomføre lavrisiko-operasjoner.

For å kunne føre droner i mer risikofylte operasjoner må man dokumentere egentrening og ta en teorieksamen ved en trafikkstasjon.

– All dronebruk er dessuten underlagt regelverk fastsatt av Luftfartstilsyn, vernemyndigheter og så videre. Luftrommet som sådan er fullt av restriksjoner og forbud for de som vil operere høyt oppe. Ubemannet luftfart med droner har jo også et ekstra skarpt øye rettet mot seg for tiden, sier Askerud.

– I vår rettskrets, Oslo og Østre Viken, må det også hensyntas at dette er et spesielt tett befolket område, med mange flyplasser, landingsplasser for helikopter, samt naturvernområder og militæranlegg. En må også ta hensyn til værforhold, folk på stedet og spesielt øvrig bemannet luftfart, sier ham.

Fortsettende bruk

Selv om prosjektet som sådan er fullført, vil dronebruken i pilotdomstolene fortsette.

– Pilotdomstolene vil fortsette å bruke droner i det daglige og det anbefales nå at befaringsdroner blir et fast arbeidsverktøy for alle jordskifterettene fremover.

– Ulike dronetyper og fabrikater må likevel bli gjenstand for ytterligere evaluering. I disse dager jobbes det blant annet med utforming av en operasjonsmanual for jordskifterettens droneoperasjoner, avslutter Askerud.