For ett år siden la sorenskriver og kommisjonsleder Yngve Svendsen frem første delrapport for daværende justisiminister Jøran Kallmyr (Frp).
Foto: Thea N. Dahl
Vil verne domstolen mot politiske strømninger
Domstolkommisjonen foreslår å endre Grunnloven på flere punkter for å styrke domstolens, Domstoladministrasjonen og den enkelte dommers uavhengighet.
Onsdag 30.september klokken 12 la Domstolkommisjonen frem sin andre delrapport til justisminister Monica Mæland (H).
Kommisjonens første delrapport ble lagt frem 1. oktober i fjor, og handlet om domstolstruktur. Rapporten som kommer i morgen handler om domstolens oppgaver, funksjon og rolle.
Kommisjonens mandat:
- Utvalget skal på et prinsipielt nivå vurdere hvilke oppgaver, både av dømmende og forvaltningsmessig art, som bør utføres av de alminnelige domstolene og jordskifterettene.
- Utvalget skal også vurdere om domstolene kan utføre sine oppgaver på måter som gir økt effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet for publikum, både når det gjelder organisering av saksbehandlingen og avviklingen av den enkelte sak.
- Det skal også vurderes om noen oppgaver kan utføres av utvalgte domstoler eller et administrativt organ, og om det bør legges til rette for økt spesialisering blant dommerne.
- Utvalget skal vurdere om adgangen til å få saker behandlet av en overordnet instans bør begrenses. Det skal også vurderes om selve ankeprøvingen kan begrenses og om saksbehandlingen for ankeinstansen kan gjøres mer effektiv.
- Utvalget skal utrede hvilke krav til uavhengighet for dommere og domstolene som statsmakt som følger av konstitusjonelle og internasjonale normer, og hvilke konsekvenser dette får for andre aktørers forhold til domstolene og dommerne.
- Utvalget skal vurdere om det bør gjøres endringer i dagens system for styring av domstolene, herunder hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre.
- Utvalget skal videre vurdere forholdet mellom Domstoladministrasjonen og den enkelte domstol og hvilke krav som kan stilles til domstolledere og administrative ledere. Utvalget skal også utrede grensene for domstollederes styringsrett overfor den enkelte dommer.
I forkant har kommisjonen publisert sine forslag til grunnlovsendringer på sin egen hjemmeside.
«Formålet med delpubliseringen er å legge til rette for at kommisjonens grunnlovsforslag kan fremsettes i inneværende storting», skriver kommisjonen.
Stortinget åpner fredag
Forslag til endringer i Grunnloven må etter loven legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode, ifølge Stortingets nettsider. Kronprins Haakon åpner Stortinget fredag 2. oktober.
Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas i Stortinget i plenum.
- Verne mot politiske strømninger
Domstolkommisjonen ønsker å gi domstolene og dommere et bedre grunnlovsvern for å forebygge en utvikling der domstolens uavhengighet undergraves, skriver kommisjonen.
«Betydningen av å verne om domstolenes funksjonsevne og uavhengighet har fått fornyet aktualitet de senere årene. I enkelte europeiske land har man sett en urovekkende tendens til at folkevalgte organer undergraver domstolenes uavhengighet ved lovreformer som angriper arbeidsvilkårene i domstolene. Eksempelvis har EU satt i gang en formell prosedyre mot Polen for å sikre uavhengigheten til polske dommere. Utviklingen har skapt økt bevissthet om betydningen av å verne domstolene mot kortvarige politiske strømninger – også i vesteuropeiske land», heter det i rapporten.
Og videre:
«En bredere konstitusjonell forankring vil gi domstolene et vern mot raske lovendringer fra et knapt politisk flertall. Et viktig poeng i denne sammenheng er at grunnlovsvernet bør bygges ut i rolige tider hvor uavhengigheten ikke er truet. Men også i en normalsituasjon der rettsstaten ikke er truet, vil et utvidet grunnlovsvern kunne bidra til økt forståelse for domstolenes stilling som den tredje statsmakt.»
Nærmere om forslagene:
Om domstolshierarkiet: Grunnloven sier ingen ting om hvilke lavere instanser domstolssystemet består av. «Ettersom verken tingrettene eller lagmannsrettene nyter grunnlovs vern, kan lovgiver i prinsippet foreta nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Etter kommisjonens syn bør også lagmannsrettenes og tingrettenes stilling i statsforfatningen synliggjøres i Grunnloven.»
Om antallet dommere i Høyesterett: I dag sier Grunnloven at landets øverste domstol skal ha en justitiarius og minst fire dommere. Kommisjonen mener at også et øvre antall må inn i Grunnloven, som en «skranke for de øvrige statsmaktenes mulighet til å forsøke å påvirke Høyesteretts dømmende virksomhet gjennom å utnevne flere dommere enn det Høyesterett trenger for å oppfylle sin funksjon som øverste domstol». Kommisjonen foreslår enten 22 eller 20 dommere, inkludert justitiarius.
Om utnevnelse av dommere: «Kommisjonen mener regjeringens plikt til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser, bør gis konstitusjonell forankring. Det vil gi domstolene et vern mot politisk påvirkning i utnevnelsesprosessen og sikre at dommere utnevnes på grunnlag av kvalifikasjoner og egnethet.»
Om dommeres stillingsvern: Dommere står i en særstilling som offentlige embetsmenn, noe som bør komme til uttrykk i Grunnloven, mener kommisjonen. «En egen regulering av dommeres stillingsvern vil i tillegg gi dommere en særskilt beskyttelse mot eventuelle fremtidige endringer i embetsmannsordningen. For helhetens og sammenhengens skyld bør også dommeres vern mot forflytning inntas i samme bestemmelse.»
Om Domstoladministrasjonen: «Kommisjonen mener det er behov for å grunnlovfeste et prinsipp om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. (...) Bestemmelsen vil være til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet.»
